Regnskapsprinsipper, skjønnsutøvelse og estimatusikkerhet

Opplysninger om regnskapsprinsipper er viktige for å forstå regnskapsføringen. Vi ser her nærmere på hvordan slike opplysninger gis.

Oppsummert:

• Det tradisjonelle noteformatet med en samlenote for prinsippinformasjon er fortsatt dominerende i praksis.
• Så mange som en tredjedel av selskapene i utvalget har de senere år omarbeidet prinsippinformasjonen sånn at denne gis i de respektive notene.
• Omtalen av regnskapsprinsipper bærer på flere områder preg av å være generelle og lite selskapsspesifikke for nesten halvparten av selskapene i utvalget. 

Regnskapsprinsipper – et område i utvikling

Årsregnskapene til selskapene på Oslo Børs har jevnt over økt i omfang de siste årene. Det har medført en del kritikk fra investorer hvor tilbakemeldingene har vært at årsregnskapene er dårlig presentert og at det er vanskelig og tidskrevende å finne relevant informasjon. IASB har som respons på tilsvarende kritikk også i andre land startet flere prosjekter med et felles tema: «Better Communication in Financial Reporting».

«Regnskapsprinsipprosjektet» er et av disse prosjektene. Konsekvensen av dette prosjektet er endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap som trer i kraft for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2023 eller senere og som kan tidliganvendes.

Endringene presiserer at et selskap skal kun opplyse om selskapets vesentlige regnskapsprinsipper og ikke alle «betydelige» regnskapsprinsipper, og det gis ytterligere veiledning i standarden og praksisuttalelsen IFRS Practice Statement 2: Making Materiality Judgements (PS2) om hvordan en kan identifisere vesentlig regnskapsprinsippinformasjon. Vesentlighet identifiseres gjennom en prosess der blant annet transaksjonens eller hendelsens størrelse og art vurderes.  Typiske eksempler på at regnskapsprinsippinformasjon er vesentlig angis å være tilfeller der en har endret prinsipp, der IFRS ikke er entydig, der IFRS gir valgmuligheter, der det utøves skjønn, der det er estimatusikkerhet og der regnskapsføringen er kompleks.

Grovt oppsummert er hovedkonsekvensene av endringene at selskapene må anvende skjønn for å identifisere vesentlig prinsippinformasjon og at generell eller generisk prinsippinformasjon ofte kan unnlates, mens selskapsspesifikk prinsippinformasjon normalt vil være vesentlig og skal gis.

En av de viktigste regnskapslinjene for mange selskaper er salgsinntekter. IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder trådde i kraft 1. januar 2018 og den har således vært anvendt i fire årsregnskaper. IFRS 15 er til dels prinsippbasert og hvert enkelt selskap må anvende prinsippene på sine inntektsstrømmer og kontrakter. Denne standarden er derfor et godt utgangspunkt å vurdere mulige konsekvenser av de kommende endringene i IAS 1 i forhold til. I tillegg til inntektsføringsprinsipper generelt ble også omfanget på prinsippnoten og organisering av denne undersøkt.

Figur 1 viser at de fleste selskapene har mellom 5 og 10 sider omtale av regnskapsprinsipper i årsregnskapet. Antall sider påvirkes naturligvis av forhold som skriftstørrelse og layout. Eksempelvis har selskapet med flest sider en luftig struktur som gjør at det blir mange sider. Antall sider er likevel en relevant indikator når en skal sammenligne mellom selskapene. Det er en jevn spredning mellom gjennomsnittet/median på ca. 8 sider og at det er få selskaper som er i ytterpunktene på hhv. 3 sider og 13 sider.

Tradisjonelt har det vært vanlig å gi prinsippinformasjon samlet i en egen del eller egen note. Det er ulike oppfatninger blant brukere om avgrenset prinsippinformasjon er nyttig. Alternativet er å gi prinsippinformasjonen i de respektive notene – for eksempel at informasjon om inntektsføringsprinsipper gis i inntektsnoten.

Figur 2 viser at det tradisjonelle formatet med en samlenote for prinsippomtale er mest utbredt i praksis, men en tredjedel av selskapene har de senere år endret til et format der prinsippinformasjonen gis sammen med øvrig informasjon om den underliggende transaksjonstypen eller regnskapsposten.

Det er 51 % av selskapene som publiserer det vi kategoriserer som «spesifikk» informasjon i prinsippbeskrivelsen til inntektsføring. Mange av disse har relativt omfattende beskrivelser, med blanding av mer generisk og selskapsspesifikk informasjon. Det er viktig å understreke at klassifisering som «spesifikk» ikke nødvendigvis innebærer at prinsippinformasjonen nødvendigvis er tilstrekkelig utfyllende og at det ikke er forbedringspotensial. Hensikten med undersøkelsen er snarere å identifisere de selskapene som i liten grad tilpasser prinsippinformasjonen til selskapets spesifikke forretningsmodell og omstendigheter.  49 % av selskapene i utvalget faller i denne sistnevnte kategorien. Prinsippbeskrivelsene til disse har vi klassifisert som «generell». Typisk har selskapet da en generell beskrivelse av standarden i noten, og graden av informasjon tilpasset det aktuelle selskapet er lav.

Det er åpenbart at klassifisering av prinsippbeskrivelsen som «spesifikk» eller «generell» er beheftet med betydelig skjønnsutøvelse, men øvelsen gir likevel en pekepinn på forbedringspotensialet til norske selskaper når det gjelder å gi prinsippinformasjon med forklaringskraft. Når endringene i IAS 1 og PS2 trer i kraft i 2023 får selskapene en god mulighet til å utnytte dette potensialet.

Estimatusikkerhet og vesentlig skjønnsutøvelse

En viktig del av årsregnskapet er opplysningene som gis vedrørende de områdene hvor ledelsen har anvendt skjønn og regnskapsposter som involverer estimater og derav det er knyttet usikkerhet til. Dette er informasjon som er viktig for brukerne av regnskapet da det både representerer valg ledelsen har tatt som påvirker regnskapet vesentlig og gir brukeren av regnskapet en oversikt og idé om hvor de største usikkerhetene befinner seg.

IFRS krever at selskapet skal opplyse om de vurderinger, foruten vurderinger som innebærer estimater, som ledelsen har foretatt som et ledd i anvendelsen av selskapets regnskapsprinsipper, og som har mest betydelig innvirkning på beløpene som innregnes i finansregnskapet. Eksempler på slike vurderinger er vurderingen av leieperiode for leieavtaler som inkluderer opsjoner, agent-prinsipal-vurdering av driftsinntekter og skjønnsutøvelse i forbindelse med avgjørelsen av om selskapet kontrollerer et annet selskap.

Selskapet skal da opplyse om selve anvendelsen av skjønnet, og det må ha en betydelig innvirkning på beløpene i regnskapet. Mange selskaper opplyser om at de har anvendt skjønn, men uten å oppgi hva ledelsen har basert skjønnet sitt på.

Videre skal selskapene opplyse om sine forutsetninger for framtiden og andre viktige kilder til estimeringsusikkerhet ved slutten av rapporteringsperioden som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste året. Dette er de estimatene som krever ledelsens vanskeligste eller mest subjektive eller komplekse vurderinger. Eksempler på slike estimater kan være estimering av gjenvinnbart beløp i forbindelse med en nedskrivningsvurdering av anleggsmidler inkludert goodwill, tap på (kunde)fordringer, verdsettelse av finansielle instrumenter for ikke-noterte instrumenter, estimering av eiendelers utnyttbare levetid og restverdi og verdsettelse av eiendeler og gjeld i forbindelse med oppkjøp.

Felles for både opplysninger knyttet til vesentlig skjønnsutøvelse i anvendelsen av regnskapsprinsipper og kilder til estimeringsusikkerhet er at det kreves selskapsspesifikke opplysninger.

I praksisundersøkelsen er det gjort en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt opplysningene til selskapene er selskapsspesifikke, klassifisert i kategoriene «lite», «noe» og «veldig» selskapsspesifikk. Det er åpenbart at klassifisering av noteopplysningene som «veldig», «lite» eller «noe» selskapsspesifikk er beheftet med betydelig skjønnsutøvelse, men gjennomgangen gir likevel en indikasjon på informasjonens forklaringskraft, og dermed også om det er et forbedringspotensial som norske selskaper kan utnytte i fremtidig rapportering.

39 % av selskapene har inkludert selskapsspesifikk informasjon i noteopplysningene om skjønnsutøvelse og estimatusikkerhet. For nedskrivninger og estimering av gjenvinnbart beløp er det særskilte opplysningskrav etter IAS 36 Verdifall på eiendeler, og dermed fremstår også denne informasjonen i mange tilfeller mer selskapsspesifikk enn tilsvarende informasjon om andre poster som IFRS ikke stiller mer konkrete krav til.

Ofte oppgir selskapene veldig mange estimater. Det kan stilles spørsmål om enkelte av estimatene har betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien i løpet av det neste regnskapsåret. Ulempen i slike tilfeller er at brukeren ikke forstår hvilke estimater som er de mest kritiske, ettersom disse ikke er trukket frem spesielt. En annen vanlig svakhet er at det i mange sammenhenger ikke fremgår hva som er den mulige effekten på regnskapet.

Som for prinsippinformasjon omtalt over er det ulike formater som benyttes for å gi informasjon om skjønnsutøvelse og estimatusikkerhet. Noen selskaper gir informasjonen samlet i prinsippnoten eller en egen note, mens andre gir den i tilknytning til annen informasjon om den samme transaksjonstypen eller regnskapsposten i de respektive notene. Stolt-Nielsen Limited gir informasjonen samlet med en struktur som tydeliggjør om det er tale om skjønnsutøvelse eller estimatusikkerhet og effekt i regnskapet.

For skjønnsutøvelse ved anvendelse av regnskapsprinsipper er det i en del tilfeller uklart hva skjønnet mer konkret innebærer, og hva det baserer seg på.

Telenor ASA omtaler anvendelse av skjønn i forbindelse med leieperiode på leieavtaler som inkluderer opsjoner. Det fremkommer at skjønnet reflekterer mer enn kun de kontraktsmessige bestemmelsene, men også «the broader economics of the contract» og angir bl.a. forventede utbedringer av lokalene som én indikator som tas med i vurderingen. Videre angir selskapet sin forståelse av terskelen for å reflektere forlengelsesopsjoner og termineringsopsjoner i leieperioden, herunder betydningen av økonomiske insentiver.