Klima i regnskapet

Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt klimarelaterte temaer i næringslivet i Norge og ellers i verden.

Oppsummert:

• Klima har fått en større plass i årsregnskapet sammenlignet med fjoråret og de fleste angir at det er større grad av usikkerhet nå enn tidligere.
• Informasjonen som gis om nedskrivningsvurderinger er mer selskapsspesifikk enn annen klimainformasjon.
• En del selskaper angir bruk av scenarioanalyser for å reflektere klimausikkerheten.
• Energiselskapene – og da spesielt olje- og gasselskapene – gir mest informasjon om klimarelaterte forhold i regnskapet.

I forbindelse med noteringsbølgen i Norge i 2020 og første halvår 2021 (særlig på Euronext Growth) var det for det meste forretningsområder knyttet til fornybar energi, bærekraft og klima som var representert.

Videre har det vært et betydelig initiativ og utvikling innenfor bærekraftsrapportering – i mange sammenhenger omtales omfanget av initiativ som en «bærekraftstsunami». Det pågående arbeidet med standarder for bærekraftsrapportering i EU (European Sustainability Reporting Standards, ESRS) er bare ett av mange slike initiativ, mens etableringen av et standardsetterstyre for bærekraftsrapportering (International Sustainability Standards Board, ISSB) som søsterorganisasjon til IASB på den globale arenaen er et annet eksempel.

Klimarelatert informasjon kan imidlertid også være relevant innenfor rammene av årsregnskapet. Dette har IASB blant annet belyst gjennom opplæringsmateriale publisert på organisasjonens hjemmeside i 2020 (IASB, 2020. Effects of climate-related matters on financial statements). Opplæringsmaterialet tar for seg hvordan klimarelatert risiko kan påvirke enkelte regnskapsposter samt opplysningskravene knyttet til disse. Blant annet skriver IASB at opplysninger om hvordan klimarelaterte risikoer er hensyntatt i beregningen av gjenvinnbart beløp i en nedskrivningsvurdering vil være relevante for brukerne av regnskapet dersom slike risikoer i vesentlig grad påvirker det gjenvinnbare beløpet. De beskriver også hvordan klimarelaterte forhold i seg selv kan utgjøre nedskrivningsindikatorer, og at selskapene må opplyse om hvilke omstendigheter som forårsaket nedskrivningen, herunder klimarelaterte forhold.

I fjorårets undersøkelse fant vi at det er svært få selskaper som ga klimarelatert informasjon i årsregnskapet. Av selskapene i utvalget var det kun fire (2 %) som beskrev hvordan klima var hensyntatt i nedskrivningstestene. Basert på den undersøkelsen var det mye som tydet på at selskapene notert på Oslo Børs enten anså klimarelaterte forhold som lite relevant for deres finansielle stilling og resultat eller ikke hadde gjort inngående vurdering av mulige effekter.

Finanstilsynet publiserte i november 2021 en rapport om resultatene etter kontroll av den finansielle rapporteringen for 2020 (Finanstilsynet, 2021. Kontroll av noterte foretaks finansielle rapportering i 2021), og presenterte også temaer som har prioritet ved kontroll av årsrapportene for 2021. De fleste av punktene som Finanstilsynet presenterte var i samsvar med de prioriterte områdene som ble presentert av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) (ESMA, 2021. European common enforcement priorities for 2021 annual financial reports), herunder klimarisiko, og mer spesifikt:

• Sammenheng mellom årsregnskapet og øvrig finansiell informasjon
• Vurdering av vesentlig klimarisiko i årsregnskapet
• Viktige vurderinger og kilder til estimeringsusikkerhet
• Vurdering av vesentlige opplysninger

Finanstilsynet fremhever i sin rapport viktigheten av relevant, konsistent og vesentlig bærekraftsinformasjon fra selskapene til brukerne. Videre understrekes behovet for at det gis kvantitativ informasjon som er sammenlignbar og kan måles over tid. En god og grundig bærekraftsrapportering er etter Finanstilsynets syn en forutsetning for at «interessenter skal kunne vurdere påvirkningen foretakene har på samfunnet og miljøet rundt seg, og hvordan bærekraft påvirker foretakenes risikovurderinger og beslutningsprosesser» (side 12).

Financial Reporting Council (FRC), det britiske regnskapstilsynet, gjennomførte nylig et tematilsyn om klimarisiko i regnskapene (Financial Reporting Council, 2022. CRR Thematic review of TCFD disclosures and climate in financial statements). Rapporten omfattet flere av de samme temaene som denne praksisundersøkelsen og funnene var i stor grad sammenfallende med det som fremkommer om norsk praksis i det følgende.

Gitt funnene i fjorårets praksisundersøkelse og det økte fokuset på klimarelaterte forhold blant brukere og regulerende myndigheter var det naturlig å adressere det samme i årets praksisundersøkelse.

Bærekraftsinformasjon i rapporteringen

For å kunne si noe om omfanget av bærekraftsinformasjon i selskapenes 2021-rapportering ble relevante begreper som «klima», «bærekraft» og «miljø» («climate», «sustainability» og «environment» i engelskspråklige rapporter) identifisert i de ulike selskapenes årsrapporter og årsregnskaper.

Så godt som alle selskapene på OSEBX har tatt inn over seg at opplysninger knyttet til miljø, bærekraft og klima er relevant for brukerne av årsrapporten. Av de selskapene som ikke nevner klima (9 %), er det verdt å merke seg at samtlige omtaler bærekraft og miljø.

Nøkkelordene gjenfinnes i mindre grad i årsregnskapene – i intervallet 30-60 %.

Fokus i fortsettelsen er klima, siden klima i større grad enn bærekraft og miljø anses å ha implikasjoner på regnskapsinformasjonen. Av de sektorene som skiller seg ut finner vi at selskaper i energi- og eiendomsektorene(«Energy» og «Real Estate» hadde en høy andel som omtalte klima i regnskapet. På motsatt side ser vi at få selskap innen helse og teknologi («Health Care» og «Technology») omtalte klima. For de resterende bransjene er det mer variert og andelen som omtalte klima i regnskapet var mellom 30 til 60 %.

At bærekraftsinformasjon gis i langt større grad i årsrapportene enn i årsregnskapene skyldes blant annet at mange selskaper innarbeider egne bærekraftsrapporter i årsrapporten. Det er likevel interessant at så mange som 40 % av selskapene har omtalt klima i årsrapporten uten omtale i årsregnskapet.

Samlet for de tre begrepene er det selskap som nevner begrepene mellom 500 og 700 ganger, mens andre ikke nevner det i det hele tatt. Det er miljø og bærekraft som benyttes mest i årsrapportene, mens klima har en median i antall ganger benyttet på mindre enn halvparten av de to andre. Dette kan trolig delvis forklares med at bærekraft og miljø er noe mer vidtrekkende begreper enn klima.

Selskapsspesifikk klimainformasjon i årsregnskapet

En ofte observert svakhet ved klimainformasjonen som gis i og utenfor årsregnskapene er at den er generisk og sier lite eller til og med ingenting om det aktuelle selskapets klimaeksponering og hvordan klima påvirker regnskapet. Med denne observasjonen som bakteppe har vi undersøkt og foretatt en skjønnsmessig vurdering av klimainformasjonen i årsregnskapet til å være enten «spesifikk» eller «generell». Med «spesifikk» mener vi at selskapet har identifisert en klimarisiko og angitt hvordan den har, eller kan, påvirke regnskapslinjer. Selskaper som har angitt at det er klimarisiko uten nærmere utdypning er klassifisert som «generell». Selskapene som gir en negativ bekreftelse, altså eksplisitt opplyser om at de ikke påvirkes av klimarisiko er klassifisert som «spesifikk».

31 % av selskapene ga spesifikk informasjon - 15 % i form av negativ bekreftelse - om hvordan klimarisiko påvirker selskapet, mens 18 % ga informasjon av mer generell natur. Informasjonen ble typisk gitt i noter som omhandlet vesentlig skjønnsutøvelse og usikre estimater, nedskrivningsvurderinger og finansiell risiko.

De fleste selskapene som ga spesifikk informasjon, sogner til energisektoren («Energy») og industrisektoren («Industrials»). Dette er ikke overraskende ettersom disse i større grad enn andre er mer direkte påvirket av klimarisiko.  Eksempler på spesifikk informasjon som ble gitt inkluderer råvarepriser, som olje, gass og elektrisitet, samt også priser på utslippskvoter, og hvordan disse påvirker selskapenes regnskaper.

Flere selskaper angir at de er utsatt for klimarelatert risiko, og ser en økt usikkerhet, men har på nåværende tidspunkt ikke identifisert vesentlige effekter for regnskapet. Med andre ord, de oppgir negative bekreftelser vedrørende klimarelatert risiko. En del selskaper viser også til annen rapportering utenfor regnskapet som styrets årsberetning og bærekraftsrapporteringen, uten å gi spesifikk informasjon om eventuelle effekter for regnskapet.

Klimarelatert risiko og påvirkning på levetid for eiendeler

Strandede eiendeler er eiendeler som på grunn av klimarelatert risiko er gjenstand for utrangering, forkortet levetid og/eller redusert restverdi. Både IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr og IAS 38 Immaterielle eiendeler har krav om at selskaper skal vurdere både restverdi og forventet levetid minst en gang i året.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 et tematilsyn om strandede eiendeler basert på selskapene sin rapportering for 2020 (Finanstilsynet, 2021. Strandede eiendeler i rapporteringen fra noterte foretak 2021). Finanstilsynets vurderte at informasjonen om strandede eiendeler i årsrapporten var veldig begrenset, og oppsummerte sine funn med følgende observasjoner:

• Foretakene bør innarbeide klimarisiko i sine verdsettelsesmodeller
• Foretakene bør ta stilling til klimaendringenes påvirkning på verdien av eiendeler og risikoen for at foretakenes eiendeler kan bli klimastrandet
• Foretakene bør sikre konsistensen mellom opplysningene som gis i bærekraftsrapporteringen og opplysninger som gis i årsregnskapet

Vår gjennomgang av 2021-regnskapene viser at bare et fåtall selskaper brukte betegnelsen strandede eiendeler – kun fem selskaper.  Disse selskapenes omtale av strandede eiendeler er av mer generell karakter, som for eksempel at «klimarisiko er hensyntatt i vurderingen av forventet levetid og restverdi». Enkelte selskaper bekrefter imidlertid at de ikke har eiendeler hvis levetid eller restverdi påvirkes av klimarisiko («negativ bekreftelse»). Mye taler for at usikkerheten rundt klimarisikoens fremtidige effekter er såpass stor og utfordrende å konkretisere at mange selskaper vurderer det som vanskelig å gi opplysninger i denne sammenheng.

Det er viktig å understreke at flere selskaper kan ha adressert problemstillingene knyttet til strandede eiendeler uten å ha brukt det nevnte begrepet. Det er således godt mulig at omfanget av relevant informasjon om strandede eiendeler er høyere enn det ovenstående tilsier.

Nedskrivninger

Nedskrivninger er et stadig tilbakevendende tema som de fleste selskapene må ta stilling til ved hver regnskapsavleggelse. I fjorårets praksisundersøkelse ble nedskrivninger undersøkt med utgangspunkt i ringvirkningene av Covid-19. I årets praksisundersøkelse er nedskrivninger undersøkt med utgangspunkt i ringvirkningene av klimarisiko.

Indikasjon på verdifall

Det følger av IAS 36 Verdifall på eiendeler at det ved hver regnskapsavleggelse skal vurderes om det foreligger indikasjoner på at en eiendel har falt i verdi. I så fall skal det gjennomføres en nedskrivningstest. Standarden angir flere indikasjoner som kan være aktuelle, som for eksempel betydelige endringer med negativ innvirkning på selskapet i løpet av perioden, herunder endringer i de teknologiske, markedsmessige, økonomiske eller juridiske rammebetingelsene. Et annet eksempel er om det foreligger ny informasjon om en eiendels bruk eller forventet bruk. Både endringer i fysisk klimarisiko og overgangsrisiko er andre eksempler på mulige nedskrivningsindikatorer. I utvalget var det 9% av selskapene som opplyste at klimarisiko var vurdert som en mulig nedskrivningsindikator, men ingen av disse ga mer selskapsspesifikk informasjon om hvorvidt klimarisiko som sådan var utslagsgivende i vurderingen av om det skulle gjennomføres en nedskrivningstest.

Vesentlige forutsetninger

Det følger av IAS 36 at det skal gis opplysninger om de viktigste forutsetningene som ledelsen har basert sin verdifallsvurdering av goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestembar levetid på. Det er krav om at forutsetningene som benyttes er rimelige og dokumenterbare, og at ekstern informasjon tillegges størst vekt. For andre eiendeler er det ikke et tilsvarende eksplisitt krav, kun en oppfordring. Når det er sagt, det følger av den generelle faneparagrafen i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap om at all beslutningsnyttig informasjon skal opplyses om, at tilsvarende opplysninger som IAS 36 krever for goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid også kan være nødvendig å gi for andre eiendeler.

Det var 10% av selskapene i utvalget, de fleste i energisektoren («Energy»), som ga informasjon om klimarisiko i omtalen av sentrale forutsetninger. De fleste av disse ga kun overordnet og generell informasjon, ikke mer konkret informasjon om hvordan klimarisiko hadde påvirket den regnskapsmessige verdsettelsen.

Scenarioanalyser og sensitiviteter

Et praktisk spørsmål er hvordan selskapene skal ta hensyn til og innarbeide klimarelatert risiko i sine vurderinger og estimater for varige eiendeler. Selskapene skal gjennomføre en test av verdifall ved å estimere gjenvinnbart beløp, enten som virkelig verdi fratrukket salgskostnader eller bruksverdi. Ofte benytter selskapene en metode som involverer estimering av fremtidige kontantstrømmer som neddiskonteres til dagens verdi. IAS 36 angir to metoder for å estimere kontantstrømmen; den tradisjonelle metoden som består av én enkelt mest sannsynlig kontantstrøm (usikkerheten reflekteres i diskonteringssatsen) og forventet kontantstrøm som består av alle forventninger om mulige kontantstrømmer som er sannsynlighetsvektet (usikkerheten reflekteres i kontantstrømmene). Forventet kontantstrøm er det som ofte omtales som «scenarioanalyse».

Innarbeidelse av klimarelatert risiko innebærer bruk av skjønn og forutsetninger som det knyttes stor usikkerhet til. I en slik situasjon med flere alternativer og gjensidig avhengige forutsetninger så kan bruk av scenarioanalyse med tilhørende noteopplysninger og sensitiviteter gi brukerne et godt bilde på hvordan selskapet har fastsatt forutsetninger og reflektert klimarisiko.

18% av selskapene i utvalget anvendte scenarioanalyser i sine nedskrivningsvurderinger i 2021 – de fleste i energisektoren («Energy»). Disse har ikke nødvendigvis anvendt forskjellige klimascenarioer, men benytter scenarioer i sin nedskrivningsmetodikk. Tilsvarende gjennomgang i fjorårets praksisundersøkelse viste at scenarioanalyser var benyttet av 7 % av selskapene i utvalget. I så måte en relativt betydelig økning i bruken av scenarioanalyser fra 2020- til 2021-rapporteringen.

Som eksempel på både scenario og sensitivitet har vi oljeselskaper som i stor grad opplyser om sensitiviteter for nedskrivning ved bruk av de forskjellige klimascenarioene til det internasjonale energibyrået (International Energy Agency, IEA) og tilhørende pris-sett for både råvarepriser og karbonpriser.

Equinor ASA opplyste for eksempel om sensitiviteter på nedskrivning av driftsmidler ved hhv. en 30 % flat prisreduksjon og ved bruk av et 1.5C-scenario estimert av IEA som vil gi en nedskrivning på henholdsvis 9 milliarder USD og 7 milliarder USD.

AkerBP ASA valgte på sin side å inkludere effekter av alle scenarioer estimert av IEA, herunder effekten som disse ville hatt på nedskrivninger og reverseringer, se figur 7.