Før jeg turte å bytte avdeling offisielt, hadde jeg flere litt vanskelige samtaler med veilederen min, for jeg trivdes godt begge steder, og det var fordeler og ulemper med begge avdelinger. Et bytte på tvers av avdelinger slik jeg gjorde er jo ikke helt det samme som å bytte fullstendig jobb, men det er heller ikke helt ulikt.
Jeg husker at jeg sa noe sånn som «Men, Johan, nå har jeg vært veldig bestemt at jeg vil på den ene type prosjekt, og så fikk jeg det. Og så var jeg tydelig på at jeg ville på et helt annet prosjekt, og så fikk jeg det, men det ble jo også litt feil. Hva om jeg nå mener hardt at jeg vil bytte avdeling for å jobbe med bærekraft, og så blir det feil igjen?».
«Jo, Karoline, da må du bare mene deg hardt en annen retning igjen». I retrospekt er dette et av de beste rådene jeg har fått. Både i min tid i EY, men på mange måter også i livet, for det fikk meg til å innse en viktig ting: Jeg har selv ansvar for min egen karriere (og mitt eget liv!), og i det ligger det en stor frihet og mange muligheter, men også et ansvar.
Nå har jeg allerede vært i EY i nesten fem år, og, i fare for å høres ut som en skikkelig klisjé, er jeg utrolig glad for alt jeg har fått gjort i begge avdelinger, og for at jeg har kunnet ha to ganske forskjellige jobber i samme selskap!
(For å illustrere- her er et utvalg: Jeg har fått jobbe med Leanmetodikk, og forbedring, med risikostyring i helsesektoren (under covid!), og jeg har lært å kode. Jeg har lært om verdikjedekartlegging, om innkjøpspraksis, om rapporteringsstandarder på bærekraft og Åpenhetsloven, om prosjektledelse, om menneskerettigheter i verdikjeden, om klimagassberegninger og grønne lån, om dobbelt vesentlighets-metodikk, om ESG-strategi miljøledelsessystemer og om rapportering, og så mye, mye mer).
Skrevet av: Karoline Sand Haarberg, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge