Suppleringsskatteloven ble lagt fram for Stortinget fredag

Regjeringen foreslår å innføre ny lov om suppleringsskatt. Blir loven vedtatt gjennomfører den OECDs pilar 2 modellregler i norsk rett.

På fredag la regjeringen frem forslag til ny lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Forslaget tar sikte på å gjennomføre OECDs modellregler om global minimumsskatt (pilar 2) med tilhørende kommentarer og administrativ veiledning i norsk rett.

Lovforslaget er i stor grad i overenstemmelse med høringsnotatet som ble publisert tidligere i år. En av de større endringene fra høringsnotatet er imidlertid at regjeringen nå foreslår å innta reglene i en egen lov, i stedet for som et eget kapittel i skatteloven – som opprinnelig foreslått i høringsnotatet.

Departementet fremhever at bruddet med tradisjonen om å regulere alle direkte skatter i én lov (skatteloven) skyldes reglenes kompleksitet, manglende overlapp med andre skatter, forskjeller i lovgivningsteknikk, terminologi og tolkningsprinsipper under det foreslåtte regelverket og andre skatteregler mv.

Suppleringsskatteloven er foreslått å gjennomføre skatteinkluderingsregelen (IIR) i norsk rett. I tillegg foreslås det å innføre en regel om nasjonal suppleringsskatt (DMTT). Departementet fremholder at den nasjonale suppleringsskatteregelen er utformet med siktemål om å oppfylle kravene til å være ”kvalifiserende” både som en QDMTT og for kravene til Safe Harbour under OECD-regelverket. Begge reglene foreslås å gis virkning fra 2024. For konsern med avvikende regnskapsår får regelen virkning for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023. Dette er i overenstemmelse med tilsvarende regler i EU-direktivet om gjennomføring av global minimimsskatt.

I likhet med i høringen inneholder ikke forslaget regler om innføring av en skatteforderlingsregel (UTPR). Departementet viser til de pågående prosessene i OECD og behovet for Inclusive Framework-landene for mer tid til å implementere denne regelen, og fremholder at til vil komme tilbake med et slikt forslag på et senere tidspunkt.

Forslaget til skatteinkluderingsregel og utformingen av bestemmelsene, herunder beregningsmekanismene, fremstår å være i tråd med OECDs modellregler. Regelen foreslås imidlertid også å gis anvendelse for store nasjonale konsern uten internasjonal tilstedeværelse. Dette for å sikre likebehandling av grenseoverskridende og innenlandske situasjoner(som er i tråd med EU-direktivet). Som påpekt i vårt høringsinnspill, er det i EU-direktivet inntatt særregler som begrenser suppleringsskattereglenes anvendelse for nasjonale konsern i en innføringsfase. Departementet er enig i at tilsvarende regler bør vurderes i norsk rett, men hadde ikke mulighet til å gjennomføre en fullstendig vurdering av dette innenfor den aktuelle tidsrammen. Departementet vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet på et senere tidspunkt.

Det endelige forslaget inneholder også flere detaljer om den nasjonale suppleringsskatten, både knyttet til hvem som er omfattet av denne regelen, og beregningsmekanismene for nasjonal suppleringsskatt. Som fremhevet ovenfor er regelen utformet med sikte på å sikre at den nasjonale suppleringsskatten kvalifiserer både som nasjonal suppleringsskatt (QDMTT) og i henhold til reglene om Safe Harbour i OECDs modellregler.

Lovforslaget inneholder ingen regler om Safe Harbours. Departementet foreslår imidlertid at Finansdepartementet kan innføre slike regler i forskrift, som er varslet publisert senere i år. Ytterligere detaljer, herunder disse reglenes anvendelse på nasjonale konsern, forventes klargjort som en del av dette arbeidet.

Multinasjonale konsern som rammes av reglene vil måtte utarbeide og levere en egen informasjonsmelding (GloBE Information Return (GIR)). I tillegg foreslås det å innføre regler om en egen suppleringsskattemelding for konsernenheter som blir skattepliktig i Norge under suppleringsskatteloven.

Fristen for levering av informasjonsmelding er i likhet med modellregler satt til 15 måneder etter utløpet av regnskapsåret, men 18 måneder første gang konsernet er omfattet av reglene. Første leveringsfrist blir således tidligst 30. juni 2026. Leveringsfristen for suppleringsskattemelding foreslås utsatt til én måned etter leveringsfristen for informasjonsmeldingen sammenlignet med høringsforslaget. Samtidig foreslås det å fastsette i lov at informasjonsmelding skal leveres på engelsk.

Forslaget inneholder ingen nærmere regler om innholdet i suppleringsskattemeldingen. Departementet fremholder imidlertid at det i utgangspunktet kun skal være informasjon som ikke allerede fremgår av informasjonsmeldingen som skal inntas i suppleringsskattemeldingen. Departementet fastholder forslaget i høringen om at skattepliktige selv skal fastsette grunnlaget for og beregne suppleringsskatten. Det foreslås imidlertid at det ikke skal være adgang til å gjøre egenendringer i suppleringsskattemeldingen.

Konsernenheter som benytter seg av Safe Harbour-reglene, der suppleringsskatten settes til null, vil etter forslaget ikke har plikt til å levere suppleringsskattemelding. Dersom skattemyndighetene overprøver og nekter bruk av Safe Harbour-reglene foreslår departementet at det i forskrift gis en forlenget frist for å levere endret suppleringsskattemelding.

Forslaget inneholder også enkelte presiseringer knyttet til skattebetaling, herunder fritak for forskuddsskatt. Ellers forslår departementet at suppleringsskatt skal forfalle til betaling tre uker etter levering av (endret) suppleringsskattemelding.

Selv om forslaget avklarer en rekke spørsmål om gjennomføring og anvendelse av de nye reglene i Norge, er det fortsatt en del detaljer som gjenstår. Finansdepartementet tar sikte på å publisere en samleforskrift innen utløpet av året hvor det forventes inntatt ytterligere avklaringer.

Skrevet av:

Ingebjørg Brekka, Senior Manager

Mobil: +47 95 21 56 02

Johanne Heggheim, Senior Manager

Mobil: +47 95 97 94 27