EU vedtar ESRS: En «game changer» for ESG-rapportering

EUs vedtak om ESRS, under CSRD, presenterer en viktig milepæl for ESG-rapportering.

Oppsummert: 

• EU vedtar ESRS under CSRD og markerer en betydelig endring i ESG rapporteringskrav – miljø, sosiale forhold, og virksomhetsstyring.
• Norge følger EU i implementeringen av CSRD med forventet ikrafttredelse for de første selskapene 1. januar 2024 – totalt estimert å påvirke 2,100 selskaper i Norge, over ulike tidsrammer.
• Selskaper vil møte økte rapporteringskrav, trenge ny kompetanse og systemjusteringer –
• Det blir krav om attestasjon fra ekstern tredjepart for ESG data.

EUinnleder en ny æra for bærekraftig rapportering med vedtaket av ESRS under CSRD. Etter flere høringsrunder, vedtok EU-kommisjonen de nye standardene for bærekraftrapportering (European Sustainability Reporting Standards, ESRS), den 31. juli. ESRS definerer rapporteringskravene under CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Dette er en betydelig endring i hvordan selskaper rapporterer informasjon knyttet til ESG, det vil si miljø (Environment), sosiale (Social) og virksomhetsstyring (Governance).

Tilstrekkelig, hensiktsmessig og pålitelig informasjon er avgjørende for å løse klima- og bærekraftutfordringene verden står ovenfor. ESRSene er utviklet for å sikre påliteligheten i bærekraftinformasjon en rekke selskaper vil være pliktige til å gi. Målet er å etablere et felles rammeverk som selskaper i EU og EØS - inkludert norske selskaper - skal følge for ESG-rapportering. Kravene som stilles er betydelige og vil ha stor påvirkning på selskapene som omfattes.

CSRD og ikke minst ESRSene er en game-changer innen ESG-rapportering. Standardene tydeliggjør omfang og innhold av bærekraftrapportering og løfter det til nivået for finansiell rapportering.

I Norge kom Verdipapirlovutvalget med sin utredning (NOU2023: 15) om hvordan EUs direktiv om  bærekraftrapportering (CSRD og herunder ESRS) skal gjennomføres i Norge. Utvalget legger opp til at Norge skal følge EU, både med tanke på innhold og tidslinje, for implementering av reglene for bærekraftrapportering. Utredningen er på høring frem til 4. september 2023. Det forventes videre at reglene vedtas i Norge i løpet av våren 2024, men med effekt fra 1. januar 2024; slik som i EU.

Det legges opp til at CSRD vil gjelde for regnskapsåret 1. januar 2024 for store noterte virksomheter samt banker og forsikringsvirksomheter som allerede er underlagt NFRD (Non Financial Reporting Directive); 1. januar 2025 for store virksomheter som ikke er underlagt NFRD; eller 1. januar 2026 for børsnoterte små- eller mellomstore bedrifter (SMBer). Børsnoterte SMBer kan velge å avvente til 2028. Totalt estimerer SSB at 2,100 selskaper vil omfattes, av disse vil ca. 50 selskaper få kravene i 2024, 1,950 selskaper i 2025 og resterende 100 i 2026.

I de vedtatte standardene gis det mulighet for innfasing for noen av rapporteringskravene, selskapene får noe mer fleksibilitet til å bestemme hvilken informasjon som er relevant, og noen av rapporteringskravene er nå frivillige. Endringene skal hjelpe selskaper, spesielt selskaper med færre enn 750 ansatte, til å håndtere utfordringene og kostnadene forbundet med de nye rapporteringskravene.

Rent teknisk fremmer standardene krav om opplysninger innenfor et bredt spekter av ESG-temaene. Det skal blant annet rapporteres på miljøutfordringer (environment) som klimaendringer og biologisk mangfold, sosiale utfordringer (social) knyttet til menneskerettigheter, og temaer rundt virksomhetsstyring (governance) som etisk forretningsførsel, samt styret og revisjonsutvalgenes rolle og ansvar for bærekraft. Dette gir en helhetlig tilnærming til bærekraft som dekker både miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Informasjonen som rapporteres, skal defineres av en dobbel vesentlighetssanalyse, skal dekke verdikjeden oppstrøms og nedstrøms, skal inngå i årsberetningen og signeres av styret og revideres. ESRS medfører en betydelig økning i rapporteringskravene for selskapene som omfattes. Selskapene vil trenge ny kompetanse, økt kapasitet samt implementering og tilpasning av eksisterende systemer og kontroller.

ESRS 1 og 2 fastsetter generelle krav og grunnleggende opplysningskrav. Disse er obligatorisk for alle selskaper som må rapportere etter CSRD. Alle øvrige ESRSer og individuelle krav er gjenstand for en vesentlighetsvurdering; dobbelt vesentlighet. Det betyr at selskapene skal rapportere informasjon som er vesentlig og relevant for deres forretningsmodell og aktivitet. Dobbelt vesentlighet bygger på sentrale og komplekse vurderinger, som er krevende og omfattende, i tillegg til at retningslinjer og praksis er under utvikling.

Informasjon som rapporteres, herunder dobbelt vesentlighet analysen, skal attesteres av en uavhengig tredjepart; revisor eller annen akkreditert tilbyder av attestasjonstjenester. Attestasjonen vil være i form av moderat sikkerhet (limited assurance).

EUs vedtak om ESRS under CSRD presenterer en viktig milepæl for ESG-rapportering. I Norge er Verdipapirlovutvalgets utredning om CSRD på høring frem til 4. september 2023 med etterfølgende forventet ikrafttredelse fra 1. januar 2024. Omfattende og komplekse vurderinger skal gjøres, i tillegg til at store mengder data og nye rutiner og prosesser skal på plass og kvalitetssikres før rapportering kan finne sted. Ansvar vil defineres på høyeste nivå i selskapene (styret og revisjonskomite) og informasjonen skal attesteres av en ekstern tredjepart.