Forslag til nye regler om bærekraftsrapportering (CSRD)

Regjeringen la 15. mars 2024 frem et lovforslag om bærekraftsrapportering.

Oppsummert:

• Ingen endringer i tidslinjen for innføring.
• Regjeringen har foreslått enkelte endringer i de nye reglene om bærekraftsrapportering knyttet til oppdatering av størrelsesgrenser, virkeområde og IASP-er.

De foreslåtte lovendringene gjennomfører EUs direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD). Proposisjonen er gjenstand for behandling av Stortinget før lovendringene kan tre i kraft. Lovforslaget bygger på forslag fra Verdipapirlovutvalget i NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering. Lovforslaget inneholder imidlertid noen viktige endringer fra NOU 2023:15, disse omtales i denne artikkelen. Det er for øvrig ikke foreslått noen endring i tidslinjen for innføring.

Trinnvis innføring

I tråd med direktivet og Verdipapirlovutvalgets forslag, foreslås det en trinnvis innføring av kravene om bærekraftsrapportering. Under vises en oversikt over hvilke tidspunkt ulike selskaper skal rapportere i samsvar med de foreslåtte reglene for første gang:

Merk at noterte foretak vil ha rapporteringsplikt uavhengig av selskapsform, derfor vil f.eks., et samvirkeforetak med noterte obligasjoner også være omfattet av kravene om bærekraftsrapportering.

Foretakskategorier

Lovforslaget inneholder nye regler i regnskapsloven som definerer kategorier av foretak og konsern etter størrelse. Regnskapsloven definerer i dag store foretak (§ 1-5) og små foretak (§ 1-6), men det er kun definisjonen av små foretak som er direkte knyttet til selskapets størrelse.

I lovforslaget er de nye størrelseskategoriene som følger, definert i § 1-5:

• Mikroforetak og mikrokonsern
• Små foretak og små konsern
• Mellomstore foretak og mellomstore konsern
• Store foretak og store konsern

Lovforslaget klargjør at mikroforetak skal følge regnskapsreglene for små foretak, med mindre noe annet er fastsatt. For hver størrelseskategori inneholder regnskapsloven terskelgrenser for balansesum, salgsinntekter og antall årsverk i regnskapsåret for å avgjøre hvilken kategori selskapet tilhører. Et foretak vil gå over til ny kategori når tersklene er oppfylt eller ikke lenger oppfylt to regnskapsår etter hverandre. Det vil si at gjeldende regler om forsinket overgang fra og til størrelseskategorier videreføres i § 1-5 åttende ledd.

Foretak av allmenn interesse

I tillegg til de nye størrelseskategoriene, er det i lovforslaget innført en ny definisjon av foretak av allmenn interesse i § 1-6. Selskapene som regnes som foretak av allmenn interesse er selskaper som er notert på et regulert marked (Oslo Børs, Euronext Expand), banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Dette er i hovedsak de samme selskapene som etter nåværende definisjon er definert som «store foretak». Foretak av allmenn interesse skal i henhold til § 1-6 tredje ledd følge reglene for store foretak uavhengig av balansesum, salgsinntekter og antall årsverk i regnskapsåret, med mindre noe annet er fastsatt.

Størrelsesgrenser

I lovforslaget er det foreslått å utnytte handlingsrommet direktivet gir for å øke tersklene for salgsinntekter og balansesum for små foretak, med begrunnelse om at dette vil føre til besparelser og forenklinger for selskaper som oppfyller kriteriene for små foretak. Inflasjonsjusteringen av størrelsesgrensene fører også til at færre selskap vil oppfylle definisjonen for å være mellomstore og store foretak.

De foreslåtte terskelverdiene for de ulike størrelseskategoriene er som følger:

Samstilling av åpenhetsloven med regnskapsloven

Verdipapirlovutvalget foreslo at definisjonene og størrelsesgrensene i åpenhetsloven skulle samordnes med regnskapsloven. I lovforslaget foreslås det ikke endringer i størrelseskriteriet i åpenhetsloven. Dette fører til at det blir en gruppe med selskaper som må rapportere i henhold til åpenhetsloven, men de vil ikke enda ha krav om bærekraftsrapportering eller krav om årsberetning (små foretak).

Statsforetak

Plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering er i lovforslaget forslått å også gjelde statsforetak. Bakgrunnen for at dette er tatt inn i loven er fordi innsikt i hvordan store statsforetak påvirker og blir påvirket av bærekraftsforhold anses som viktig av departementet, ettersom staten forvalter sitt eierskap i statsforetakene på vegne av befolkningen.

Attestasjon av bærekraftsrapportering

Det ble i NOU 2023: 15 foreslått å åpne for at bærekraftsrapporteringen kan attesteres av en uavhengig tilbyder av attestasjonstjenester («Independent Assurance Service Provider», IASP). Fordeler som ble fremhevet ved å åpne for at IASP-er også kunne attestere bærekraftsrapporteringen, i tillegg til revisorer, var blant annet kapasitetsutnyttelse, valgfrihet og konkurranse.

Det er i lovforslaget foreslått å ikke åpne for at IASP-er kan attestere pliktig bærekraftsrapportering. I stedet foreslås det å legge til rette for innføring av regler for at attestasjon kan gis av IASP-er på et senere tidspunkt, ved at det gis hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift. Departementet har i proposisjonen presisert at det er ønskelig at forskriftsreglene kommer på plass så snart som mulig.