Sykkelsatsingen har hatt store virkninger for samfunnet

Oslo har gjort store fremskritt med sykkelstrategien, men hovedmålet om 25% sykkelandel er fortsatt ikke nådd.

Oppsummert:

• Sykkelstrategien har bidratt til en økning i sykkelandelen i Oslo.
• Ulykkesrisikoen for syklister har gått betydelig ned i løpet av strategiperioden.
• Strategien er samfunnsøkonomisk lønnsom, men manglende sammenheng med andre transportsystemer har ført til målkonflikter og tapte synergier.
• Til tross for store fremskritt, er ikke hovedmålet om 25% sykkelandel innen 2025 nådd.

1. Sykkelstrategien har bidratt til å øke sykkelandelen i Oslo:  Oslo har gjort fremskritt med sin sykkelstrategi, men hovedmålet om 25% sykkelandel innen 2025 er fortsatt ikke nådd. Sykkelandelen på hverdagsreiser har økt til 8,6% ifølge den siste reisevaneundersøkelsen (RVU) 2022/23, en betydelig forbedring etter flere tiår med lav sykkelandel i Oslo og nasjonalt. Sykkelstrategien har vært en viktig faktor i å snu denne trenden.
2. Tilgjengelighet og trafikksikkerhet : Et av strategiens innsatsområder fokuserer på å gjøre sykkelveinettet i Oslo mer tilgjengelig, fremkommelig og trafikksikkert. Ulykkesrisikoen har gått ned med færre sykkelskader behandlet ved Oslo skadelegevakt per kilometer syklet. Videre har det meste av ressursbruken gått til gjennomføring av tiltak knyttet til infrastruktur, men det er fremdeles forbedringspotensialer for kvaliteten av infrastrukturen.
3. Trygghet i sykkelbyen:  Et annet innsatsområde omhandler trygghet, og hvorvidt Oslo er en god og trygg sykkelby. Hovedmålet er delvis oppnådd: 45% mener at Oslo er en god sykkelby og 29% mener at byen er trygg. Likevel er målet om å gjøre Oslo til en god sykkelby for barn og eldre ikke nådd, ettersom bare 11% gir sin tilslutning til dette.
4. Samfunnsøkonomisk nytte og utfordringer : Strategien er samfunnsøkonomisk lønnsom, men manglende sammenheng med andre transportsystemer har ført til målkonflikter og tapte synergier. Helsegevinster og redusert utrygghet for syklistene er de to største nyttevirkningene. Samtidig er det brukt betydelig ressurser knyttet til investeringskostnader og drift- og vedlikeholdskostnader. Effekten av sykkeltiltak ville vært større dersom strategien i større grad hensyntok de andre transportformene.

I det videre arbeidet med sykkelsatsingen anbefaler vi å i større grad se sykkelsatsingen i sammenheng med andre, grønne transportformer. En felles, grønn mobilitetsstrategi vil sikre en mer helhetlig tilnærming der man kan utnytte synergier mellom de ulike transportformene, samt bedre støtte Oslo kommunes overordnede mål om å redusere biltrafikk. Skal kommunen oppnå samfunnsøkonomisk nytte av fremtidige sykkeltiltak fordrer det at tiltakene bidrar til overføring fra motorisert transport-til-sykkel, og ikke gange-til-sykkel. Blant annet ser vi at tiltak som gir økte helsegevinster og forbedret trygghet for både syklister og andre trafikanter fremstår som spesielt samfunnsøkonomisk lønnsomme.

• Forståelse av sykkeltrender: Sykkelandelen i Oslo har økt til 8,6% i 2022/23 fra en stabilt lav andel i to tiår frem til 2013/14.
• Sikkerhet og tilgjengelighet: Ulykkesrisikoen har gått ned med færre sykkelskader behandlet ved Oslo skadelegevakt per kilometer syklet.
• Offentlig oppfatning og trygghet: 45% mener at Oslo er en god sykkelby og 29% mener at byen er trygg. Sykkelsatsingen har hatt negativ effekt på personer med nedsatt funksjonsevne.
• Økonomiske og sosiale fordeler: Strategien er samfunnsøkonomisk lønnsom med betydelige helsegevinster og redusert utrygghet for syklistene.
• Gjennomføringsutfordringer: Strategien har ikke blitt fulgt opp med politisk forankrede handlingsplaner eller klar ansvarsfordeling.
• Etablering av ekspertise og finansiering: Et sterkt fagmiljø på sykkel er etablert i Oslo kommune, og nødvendige midler har blitt tildelt for å støtte sykkelsatsingen.