Nedskrivninger
Nedskrivninger er et viktig tema som alle selskaper må ta stilling til ved hver regnskapsavleggelse. I 2022 var det flere spesifikke geopolitiske hendelser som kunne representere nedskrivningsindikatorer: Russland gikk til krig mot Ukraina, etterdønninger etter utbruddet av Covid-19, stadig flere myndighetsinitierte tiltak for å stimulere til det grønne skiftet, energitransformasjon, og ikke minst økte renter og volatilitet i de finansielle markedene. 2023 har vært preget av effekter fra hendelsene i 2022, med fortsatt økende renter og større volatilitet i de finansielle markedene.
Finanstilsynet publiserte i november 2023 de prioriterte områdene for kontroll av årsrapporter for 2023 (Finanstilsynet, 2023. Kontroll av noterte foretaks finansielle rapportering i 2023). Prioriteringene sammenfalt med de prioriterte områdene til ESMA (European Securities and Market Authority). De prioriterte områdene var klimarelaterte forhold og regnskapsmessige konsekvenser av den usikre makroøkonomiske situasjonen. Disse prioriteringene er begge relevante i forbindelse med nedskrivningsvurderinger.
IAS 36 Verdifall på eiendeler krever at et selskap ved hver regnskapsavleggelse vurderer om det foreligger indikasjoner på at eiendeler har falt i verdi. Selskapene må vurdere et bredt spekter av indikatorer, herunder endringer i selskapets markedsmessige eller økonomiske omgivelser. Dersom det foreligger indikatorer, må selskapene teste om det er behov for nedskrivninger. For goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid så skal det uavhengig av nedskrivningsindikatorer gjennomføres minimum én nedskrivningstest i året.
I praksisundersøkelsen 2024 undersøkte vi selskapenes opplysningspraksis knyttet til nedskrivninger.
Omfanget av nedskrivninger i 2023-regnskapene
Nedskrivningsmønsteret (se figur 1) gir en indikasjon på selskapenes finansielle situasjon. Nesten seks av ti av selskapene i utvalget hadde nedskrivninger i 2023, mot omtrent halvparten av selskapene i 2022 og 2021. Tilsvarende tall for 2020 og 2019 var omtrent fire av ti. 2020- og 2019-tallene reflekterer alle IFRS-rapporterende selskaper på Oslo Børs, mens grunnlaget fra 2021 og senere er selskapene som inngår i OSEBX-indeksen. Det illustrerer som forventet at den betydelige økte usikkerheten som selskapene har vært utsatt for de siste årene kommer direkte til uttrykk i regnskapene.