Klima i regnskapet

Klimarelatert informasjon i regnskapet er fortsatt av stor interesse for regnskapsbrukerne.

Oppsummert:

• Klimainformasjonen har økt i omfang og det gis mer selskapsspesifikk informasjon sammenlignet med tidligere.
• Flere selskaper har innarbeidet scenarioanalyser for å analysere klimarelaterte risikoer og muligheter.
• Fortsatt gir energiselskapene mest informasjon om klimarelaterte forhold, men det er tydelig at flere selskaper har fokus på klima i regnskapet.

Både i Norge og internasjonalt har det de senere årene blitt stadig mer fokus på rapportering av klimarelaterte forhold i regnskapet. I Norge ble lovendringer om bærekraftsrapportering vedtatt i juni 2024, og kravene vil tre i kraft for perioder som starter 1. januar 2024 eller senere, med en trinnvis innføring basert på definerte størrelseskategorier. Lovendringene i regnskapsloven for bærekraftsrapportering gjennomfører EUs bærekraftsdirektiv (CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive) i norsk lov.

De tilhørende rapporteringsstandardene ESRS (European Sustainability Reporting Standards) stiller krav til kobling av bærekraftsinformasjon utenfor regnskapet og informasjonen som gis i regnskapet.

Det økte fokuset på bærekraft har bidratt til at IASB® (International Accounting Standards Board) har igangsatt et prosjekt for å undersøke målrettede handlinger for å forbedre kravene i IFRS®-regnskapsstandarder knyttet til rapportering av effektene av klima i regnskapet. Det er utviklet et utkast til en samling av eksempler som skal illustrere hvordan IFRS-regnskapsstandarder skal benyttes for å rapportere effektene av klima og andre usikkerheter i regnskapet (høringsutkast, juli 2024 «Climate-related and Other Uncertainties in the Financial Statements»). Forslaget er at de illustrerende eksemplene skal inngå som vedlegg til IFRS-regnskapsstandardene. Det er særlig tre områder som trekkes frem i de foreslåtte eksemplene.

• Vesentlighetsvurderinger: Hvordan vesentlighetsvurderinger gjøres for å vurdere om selskapene skal gi opplysninger om hvordan klima og andre usikkerhetsfaktorer påvirker selskapets regnskap,
• Forutsetninger og andre kilder til estimatusikkerhet: noteopplysninger om klimaforutsetninger og andre kilder til estimatusikkerhet som påvirker selskapets eiendeler og forpliktelser, og
• Aggregering og disaggregering: noteopplysninger om disaggregert informasjon om eiendeler og forpliktelser basert på eksponering til klima og andre usikkerhetsfaktorer når denne informasjonen er vesentlig. 
  

Utkastet til de illustrerende eksemplene tar også for seg sammenhengen mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon i årsrapporten.  

Høringsfristen er 28. november 2024. I mellomtiden er opplæringsmaterialet som IASB oppdaterte i juli 2023 (IASB, 2023. Effects of climate-related matters on financial statements) og EY sin Applying IFRS – Accounting for Climate Change nyttige referanserammer i vurdering av hvordan klimarelaterte forhold best kan reflekteres i regnskapsinformasjonen.

Både ESMA (European Securities and Market Authority) og Finanstilsynet har hatt klimarelaterte forhold knyttet til både finansiell og ikke-finansiell rapportering på sine prioriteringslister de tre siste årene. I 2023 publiserte ESMA også en egen rapport om klima i regnskapet. Målet med rapporten er å hjelpe selskaper til å gi bedre noteopplysninger om hvordan effektene av klima er behandlet i IFRS-regnskaper, og i tillegg øke konsistensen av informasjonen som gis på tvers av selskaper. Rapporten inneholder en samling av praktiske eksempler fra årsrapporter for 2022, hvor anbefalinger og krav fra ESMA, andre tilsynsmyndigheter og IASB er innarbeidet.  Rapporten tar for seg noen utvalgte temaer, som estimater og skjønnsmessige vurderinger, nedskrivninger, utnyttbar levetid og avsetninger. 

Klima i årsrapporter og årsregnskap

I fjorårets praksisundersøkelse vurderte vi at omfanget av klimarelatert informasjon i regnskapene hadde økt i forhold til 2021-regnskapene, at nedskrivninger var området som hadde mest selskapsspesifikk klimainformasjon og at selskaper innenfor olje- og energi var de som ga mest klimainformasjon. 

For å kunne si noe om omfanget av klimarelatert informasjon i selskapenes 2023-rapportering har vi på samme måte som i praksisundersøkelsen i 2023 identifisert frekvensen av ordet «klima» i selskapenes årsrapporter og årsregnskaper. 

Figur 1. Bruk av nøkkelord i rapporteringen

Ikke uventet nevnte så godt som alle klima som en del av sin årsrapport. Det som imidlertid var klart mest interessant var at nøkkelordanalysen tilsa at omtale av klimarelaterte forhold i årsregnskapene økte fra hvert andre til nesten fire av fem selskaper fra 2021- til 2023-rapporteringen. Det var en markant oppgang. Sammenlignet med 2022-rapporteringen var det en økning på 7 prosentpoeng i andel selskaper som har nevnt klima i årsregnskapet for 2023. For øvrig fremkom det at ordet klima ble brukt i snitt 13 ganger i regnskapene til de som omtalte klima.

Selskapsspesifikk klimainformasjon i årsregnskapet

En ofte observert svakhet ved klimainformasjonen som gis i og utenfor årsregnskapene er at den er generisk og sier lite eller til og med ingenting om det aktuelle selskapets klimaeksponering og hvordan klima påvirker regnskapet. Med denne observasjonen som bakteppe har vi undersøkt og foretatt en skjønnsmessig vurdering av klimainformasjonen i årsregnskapet til å være enten «spesifikk» eller «generell». Med «spesifikk» mener vi at selskapet har identifisert en klimarisiko og angitt hvordan den har, eller kan, påvirke regnskapslinjer. Selskaper som har angitt at det er klimarisiko uten nærmere utdypning er klassifisert som «generell». Selskapene som har gitt en negativ bekreftelse, altså eksplisitt opplyst om at de ikke ble påvirket av klimarisiko var klassifisert som «spesifikk». 

Figur 2. Type klimainformasjon

Innholdsmessig skjedde det en relativt markant utvikling fra 2021- til 2022-rapporteringen. Mens tre av ti selskaper i 2021 ga selskapsspesifikk klimainformasjon gjorde nesten dobbelt så mange det i 2022-regnskapene. Andelen selskaper som ga spesifikk klimainformasjon er uendret fra 2022 til 2023, men det var en økning på 7 prosentpoeng i andelen selskaper som ga generell informasjon. En rimelig antakelse er at disse ikke ga klimainformasjon i det hele tatt i 2022-regnskapet. Med andre ord ingen betydelig kvalitetsheving fra 2022 til 2023, men trenden var fortsatt at stadig flere selskaper ga klimainformasjon i regnskapet.

I år, som i fjor, var de fleste selskapene som ga spesifikk informasjon i energisektoren («Energy») og industrisektoren («Industrials»). Dette er ikke overraskende ettersom disse i større grad enn andre er mer direkte påvirket av klimarisiko. Eksempler på spesifikk informasjon som ble gitt inkluderer råvarepriser, som olje, gass og elektrisitet, samt også priser på utslippskvoter, og hvordan disse påvirker selskapenes regnskaper. De fleste selskapene innenfor olje- og gass har brukt scenarioer fra WEO (World Energy Outlook) som utgis av IEA (International Energy Agency) i forbindelse med sine nedskrivningsvurderinger og opplysninger om tilhørende sensitiviteter. Se egen artikkel om nedskrivninger for ytteligere informasjon. 

De som ga generell informasjon har ofte ikke direkte eksponering mot klimarisiko, og har dermed valgt å gi en mer generell omtale.

Storebrand ASA omtalte flere områder med klimarelatert risiko og ga en kvalitativ beskrivelse av hvilke eiendeler som var utsatt, men også hvordan risikoen er håndtert. Eksempelvis beskrev selskapet hvordan klimarelatert risiko kunne påvirke verdsettelsen av eiendom i form av nødvendige påkostninger på bygningsmassen for å tilpasse seg utslippskrav og energieffektivitet, men også fysisk risiko som ekstremt regnfall og oversvømmelse. I forsikringsvirksomheten viste selskapet også til at det kan bli flere og høyere krav som konsekvens av klimaendringer og da spesielt oversvømmelser av eiendommer som har bygningsmasse under bakkenivå, men at det var begrenset risiko da tap som følge av at naturskader er dekket under Norsk Naturskadepool.

Praksiseksempel 1. Note 11: Climate Risk – Storebrand ASA 2023

Yara International ASA («Yara») hadde en omfattende note med beskrivelser av klimarisiko. Selskapet analyserte risiko og muligheter basert på scenarioene fra IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) og med det utgangspunktet ble fem hovedområder av klimarisiko identifisert: regulering, teknologirisiko, markedsrisiko, omdømmerisiko og fysisk klimarisiko. Videre ble det opplyst om påvirkning på regnskapet på følgende områder: nedskrivningsvurderinger og levetid på eiendeler, regnskapsføring av offentlige tilskudd, utslippsrettigheter i EU, miljø- og fjerningsforpliktelser og finansielle instrumenter. Yara beskrev bl.a. hvilket scenario som var lagt til grunn i sine nedskrivningsvurderinger, hvordan de regnskapsfører utslippskvoter m.m.

Praksiseksempel 2. Note 1.4 Climate change – Yara International ASA 2023

Også Orkla ASA ga beskrivelse av klimarisiko og effekten på regnskapet. Selskapet ga informasjon om hvordan klimarisiko ville påvirke regnskapet gjennom økte råvarepriser og risiko for å ikke få tilgang til nødvendige råvarer til å produsere sine produkter. Det ble også opplyst om karbonprising og utgifter, og selskapet oppga beløpet for initiativer og investeringer som ble knyttet opp mot målet om å redusere 70% av utslipp fra egen virksomhet innen 2030.

Praksiseksempel 3a. Note 3. Finansielle vurderinger knyttet til klimaeffekter – Orkla ASA 2023

Praksiseksempel 3b. Note 3. Finansielle vurderinger knyttet til klimaeffekter –
Orkla ASA 2023

Regnskapsføring av klimakvoter

Kvotesystemer og utslippsrettigheter er et av virkemidlene som benyttes for å motivere kvotepliktige virksomheter til å redusere klimagassutslippene. Det settes typisk et tak for total mengde utslipp av klimagasser som reduseres over tid. Klimakvoter anskaffes gjennom auksjon, tildeling av frikvoter, eller i det åpne markedet. Hvert år må selskapene levere inn kvoter som tilsvarer fjorårets klimagassutslipp utover tillat utslipp. Det er også i flere ordninger innført mekanismer som er tenkt å bidra til lavere tilgang på kvoter i fremtidige perioder, med den konsekvens at prisene vil øke. Disse mekanismene antas å gi selskapene ytterligere insentiver til å redusere klimagassutslipp.

Regnskapsføring av klimakvoter er i dag et uregulert område etter at IASB trakk IFRIC 3 – Emission Rights og i praksis anvendes derfor ulike løsninger (se International GAAP© kapittel 17 seksjon 11.2).

Nesten ett av ti av selskapene i utvalget hadde omtale av klimakvoter i regnskapet. Av disse hadde flesteparten klassifisert klimakvotene som immaterielle eiendeler, noen som varelager og andre som forskuddsbetalte kostnader. Normalt vil informasjon om selskapets prinsipp for regnskapsmessig behandling av tildelte utslippsrettigheter, utslippsrettighetene i seg selv, forpliktelsen til å levere kvoter tilsvarende utslippene og hvordan utslippsrettigheter og -forpliktelser presenteres i regnskapet være relevant. I så måte var norsk praksis variert og mye taler for at hele eller deler av denne informasjonen ikke ble ansett vesentlig.

Yara International ASA opplyste at utslippskvotene tildelt gjennom EU ETS-ordningen ble innregnet som immaterielle eiendeler til kost, dvs. null. Når faktisk utslipp overstiger tildelte kvoter så kjøpes flere utslippsrettigheter hvor da kostnaden blir inkludert som en del av produksjonskostnaden til varene. 

Praksieksempel 4. Note 4.9 Government grants – Yara ASA, 2023

Norwegian Air Shuttle ASA opplyste at kjøpte utslippskvoter som leveres i 2024 ble innregnet som immaterielle eiendeler til kost (null for tildelte kvoter). Forpliktelsen ble målt ved å bruke et vektet gjennomsnitt av kostprisen basert på hele året. De ga også detaljert informasjon om hvordan kostprisen ble beregnet.

Klimarisiko og påvirkning på levetid for eiendeler

Strandede eiendeler er eiendeler som på grunn av klimarelatert risiko er gjenstand for utrangering, forkortet levetid og/eller redusert restverdi. Både IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr og IAS 38 Immaterielle eiendeler har krav om at selskaper skal vurdere både restverdi og forventet levetid minst en gang i året.

Omtrent tre av ti av selskapene opplyste om at de hadde vurdert effekten av klimarisiko på levetid. Det var en økning fra 2022-regnskapene, hvor nesten tre av ti av selskapene opplyste om levetidspåvirkningen. Ingen av disse opplyste om at effekten av klimarisiko var vesentlig for vurdering av restverdien.

Figur 3. Omtale av klimarelaterte effekter på levetid og/eller restverdi

Det var i stor grad energi- og industrisektoren som har gitt denne typen informasjon. Yara ASA var et eksempel på det. Selskapet vurderte hvorvidt klimarisiko påvirket levetiden for selskapets eiendeler og konkluderte med at det ikke ga vesentlig påvirkning.

Praksiseksempel 5. Note 4.1 Investments in non-current assets – Yara International ASA, 2023

Aker Solutions ASA benyttet scenario-analyser og opplyste om at levetiden til olje- og gass-eiendeler kunne bli kortere, noe som ville ha akselerert avskrivningskostnadene, samtidig som det ble oppgitt at klimarisiko ikke var forventet å påvirke levetiden til de aktuelle eiendelene, og skjønnet som ble utøvd og usikkerheten som klimarisiko representerer ble ikke ansett å være av så betydelig karakter at ytterligere opplysninger om dette var relevant.

Praksiseksempel 6. Note 33 Climate Risk - Aker Solutions ASA 2023