Statsbudsjettet 2024

Regjeringen Støre fremmet 6. oktober 2023 forslag til statsbudsjett for 2024 og en proposisjon om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

Regjeringen Støre fremmet 6. oktober 2023 sitt forslag til statsbudsjett for 2024, samt en egen proposisjon om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Grunnrenteskatten for landbasert vindkraft foreslås innført fra og med inntektsåret 2024, men med overgangsordninger for eksisterende vindkraftverk. Regjeringen foreslår også visse endringer av betydning for hav- og vannkraftbeskatningen. Videre utsetter regjeringen nok en gang innføring av den mye omtalte «monsterskatten» på privat konsum i selskap, men varsler et justert forslag i 2024 med virkning fra inntektsåret 2025. Departementet jobber også videre med høringssvarene innkommet knyttet til innføring av regler om global minimumsskatt (BEPS 2.0/Pilar II), og regjeringen tar sikte på å legge frem en proposisjon senere i høst med forslag om å innføre nye regler med virkning fra og med 2024.

Utover dette foreslås det å lovfeste skattefritak ved grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som også er UCITS-fond, ved sammenslåing og deling av sparebanker og ved realisering av fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår ved trekantfusjon og -fisjoner. I tillegg foreslås det visse justeringer i rentebegrensningsreglene, men dog ingen endring av rentebegrepet knyttet til finansielle leasingkontrakter i denne omgang.

På MVA-området er det verdt å merke seg avgiftsøkninger for ikke-kvotepliktige utslipp, og en oppmykning av avisers mulighet til å benytte levende bilder og fremdeles være kvalifisert for MVA-fritak.

Kapittel 1 - Selskapsbeskatning

«Monsterskatten» utsettes til 2025

Den 9. mai 2022 kom Finansdepartementet med forslag om særregler for skattlegging av privat konsum i selskap, som i ettertid har blitt omtalt som «monsterskatten». Reglene er ment å hindre at enkelte eiendeler som egner seg for privat bruk eies gjennom selskaper. Forslaget fikk mye kritikk i høringsrunden, og flere mente forslaget var for vidtgående og sjablongene satt for høyt. 

Etter forslaget skal både selskap og personlige eiere (og nærstående) skattlegges for selskapets disposisjonsrett over boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, med mindre det kan dokumenteres perioder der formuesobjektet er til bruk i inntektsgivende aktivitet. Den skattemessige fordelen disposisjonsretten utgjør fastsettes sjablongmessig, og høyere enn markedsverdien. Det er også foreslått en skjerping av skattereglene hvis de nevnte formuesobjektene selges fra selskapet til eier/nærstående.

Regjeringen ser imidlertid at det er behov for å jobbe videre med regelverket slik at man kan balansere skattyters forutberegnelighet og Skatteetatens kontrolloppgave. Departementet tar sikte på å fremme forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft og økning av produksjonsavgift

Som ventet foreslår regjeringen å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Skatten vil omfatte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har en samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Forslaget til regler bygger i stor grad på høringsnotatet, selv om dette møtte mye motstand i høringsrunden. Den viktigste endringen sammenlignet med høringsnotatet er at effektiv skattesats er redusert med 5 prosentpoeng fra 40 % til 35 %. Reglene foreslås å ha virkning fra inntektsåret 2024.

Særlig sentralt i forslaget er at grunnrenteskatten også innføres på eksisterende vindkraft. Selv om forslaget er noe justert sammenlignet med høringsnotatet, vil skatten ramme eksisterende vindkraftanlegg svært hardt. Se nærmere om dette nedenfor.

Fastsetting av skattegrunnlaget

De mest sentrale reglene om fastsetting av skattegrunnlaget for grunnrenteskatt på landbasert vindkraft er som følger:

• Inntektene fra kraftproduksjon skal som hovedregel fastsettes til spotmarkedspris. Det gjelder unntak for fysiske og finansielle kontrakter inngått før 28. september 2022. Disse skal verdsettes til oppnådd/sikret pris. Videre er det unntak for standard fastprisavtaler som verdsettes til kontraktspris. I tillegg er det foreslått å gjøre tilsvarende unntak for visse fysiske kontrakter inngått i perioden 2024 til 2030. Sistnevnte forslag er nytt sammenlignet med forslaget i høringsnotatet.
• I grunnrenteinntekten inngår også inntekter fra elsertifikater, opprinnelsesgarantier og gevinst ved realisasjon av driftsmidler.
• Den foreslåtte grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer. For historiske investeringer er det fradrag for gjenstående skattemessig verdi gjennom avskrivninger, se nærmere om dette nedenfor. Tap ved realisasjon av driftsmidler er også fradragsberettiget.
• Driftskostnader som har tilstrekkelig tilknytning til den grunnrenteskattepliktige inntekten, er fradragsberettigede. Finanskostnader og salgs- og markedsføringskostnader er ikke fradragsberettigede. Det er videre begrensninger på fradrag for ytelser til grunneiere. 
• Eiendomsskatt, men ikke frivillige ytelser til kommuner, er fradragsberettiget. I tillegg er grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsberettiget i grunnlaget, på samme måte som i de andre grunnrenteskattene.

Negativ grunnrenteinntekt og samordning

I grunnrenteskatten for vannkraft vil negativ grunnrenteinntekt i et verk kunne føres mot positiv grunnrenteinntekt i et annet verk innenfor samme skattekonsern. I tillegg utbetales skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt fra staten til skattyter.

Slike regler foreslås ikke for grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Regjeringen foreslår at negativ grunnrenteinntekt fra ett vindkraftanlegg ikke kan føres mot positiv grunnrenteinntekt fra andre vindkraftanlegg. Negativ grunnrenteinntekt tillagt en risikofri rente kan derimot fremføres til fradrag for senere års positiv grunnrenteinntekt fra det samme vindkraftanlegget.  

Ved opphør av driften, med fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av området i samsvar med konsesjon, skal det foretas et inntektsoppgjør for driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen. Dersom årets grunnrenteinntekt, inkludert fremført, negativ grunnrenteinntekt fra tidligere inntektsår, blir negativ, utbetales skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten fra staten.

Særlig om behandlingen av grunnrenteskatt på eksisterende vindkraft

Grunnrenteskatten innføres også på eksisterende vindkraft. Skattemessig gjenstående verdi skal komme til fradrag gjennom avskrivninger. For vindkraftanlegg som har vært omfattet av lineære avskrivninger over fem år, vil det kunne være lite gjenstående skattemessige verdier og skatten vil dermed ramme disse vindkraftanleggene særlig hardt. Regjeringen foreslår at disse aktørene i stedet kan beregne de skattemessige inngangsverdiene basert på ordinære saldoavskrivningsregler. Det er også avskrivninger etter ordinære saldoavskrivningsregler som kan fradragsføres i grunnrenteinntekten fremover (og ikke raskere lineære avskrivninger). 

I tillegg foreslås det at selskapene kompenseres for at gjenstående verdi av driftsmidlene avskrives over tid ved innføring av en venterente. Rentesatsen skal være en nærmere fastsatt risikofri rente.

Økning av produksjonsavgiften og forholdet til grunnrenteskatten

For å sikre at vertskommunene får en større andel av provenyet fra vindkraftanleggene, foreslår regjeringen å øke produksjonsavgiften fra 2,0 til 2,3 øre/kWh. Produksjonsavgiften kan føres til fradrag krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt. Dersom avgiften overstiger grunnrenteskatt for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag i senere inntektsår med rente som departementet fastsetter i forskrift.

I høringsnotatet ble det også foreslått å innføre en naturressursskatt. Denne er ikke videreført i det nye forslaget som nå er fremlagt.

Kraftbeskatning

Avvikling av høyprisbidraget på vind- og vannkraft

I fjor innførte regjeringen et høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon). Særavgiften på 23 % traff kraft solgt til over 70 øre per kWh. Høyprisbidraget gjaldt store vannkraftverk (påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA) allerede fra 28. september 2022, og fra 1. januar 2023 skulle også konsesjonspliktige vindkraftverk og øvrige vannkraftverk med installert effekt på minst 1 MW omfattes.

Regjeringen har nå foreslått å avvikle høyprisbidraget fra 1. oktober 2023. Forslaget forutsetter Stortingets vedtak i desember før det kan iverksettes. Kraftprodusentene må derfor fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget for oktober og november, men dette kan korrigeres i skattemelding etter Stortingets vedtak. Betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt av Skatteetaten.

Grunnrenteskatt på vannkraft

Regjeringen foreslår å endre kontraktsunntaket for kraftintensiv industri i grunnrenteskatten for vannkraftverk, slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og syv år. Endringen skal gjelde for avtaler som inngås fra og med 1. januar 2024. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Grunnrenteskatt på havbruk

Prisråd

Regjeringen gir ikke noen oppdatering på departementets forslag om organisering av et prisråd for havbruk og inntektsfastsetting i grunnrenteskatten. Forslaget vil følges opp i departementets prosess med å fastsette endelige forskrifter.

Finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnrenteinntekten

Regjerningen foreslår at finansielle sikringskontrakter skal inngå grunnrenteinntekten, slik at gevinst og tap på finansielle sikringer mot spotprismarkedspris hensyntas. Det vil likestille slike kontrakter med fysiske fastpriskontrakter.

Regelen skal gjelde dersom sikringskontraktene er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet. Regjeringen foreslår at finansielle kontrakter ment for prissikring, men ikke for spekulasjon, inntas i grunnrenteskattegrunnlaget. Det blir opp til selskapene å foreta denne vurderingen når kontrakten innrapporteres til prisrådet. Avgrensninger av hvilke finansielle avtaler som er omfattet mv. skal vurderes i forbindelse med arbeidet med forskriftstekst.

Endringen er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Grunnrente på havbruk til havs

Begrepet havbruk til havs brukes om oppdrett i åpent hav utenfor grunnlinjene og utenfor grensene for produksjonsområdene som regulerer kystnært havbruk. Regjeringen fastholder sin tidligere konklusjon om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs, ettersom det er usikkert om havbruk til havs vil generere grunnrente, og usikkert om teknologiutvikling kan gi grunnrente i næringen på sikt.

Lovfesting av skattefritakspraksis

Innledning

Finansdepartementet har adgang til å på visse områder samtykke til fritak for realisasjonsbeskatning i særskilte tilfeller der realisasjon skjer i sammenheng med en omorganisering eller rasjonalisering av virksomhet, samt gi samtykke til skattefrihet ved overføring av eiendeler mellom konsernselskaper. Det foreslås lovfesting av regler for tre typetilfeller som i stor grad har vært tilbakevendende tema i søknader om skattefritak:

• Grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som også er UCITS-fond.
• Sammenslåing og deling av sparebanker.
• Gevinst/tap på fusjons- og fisjonsfordringer.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Grenseoverskridende fusjon av UCITS-verdipapirfond

Regjerningen foreslår at grenseoverskridende fusjoner av verdipapirfond som også er UCITS-fond skal kunne fusjoneres skattefritt.

På nåværende tidspunkt mener regjeringen derimot at det ikke er grunnlag for å lovfeste en tilsvarende adgang for utenlandsk fisjon av verdipapirfond. Regjeringen er derimot åpne for at en eventuell utvidelse kan vurderes på et senere tidspunkt dersom det skulle vise seg å bli en aktuell problemstilling. Ved fisjon av utenlandske verdipapirfond, vil norske andelseiere, som i dag, ha mulighet til å søke om skattefritak etter skatteloven § 11-22 for gevinst som måtte oppstå ved transaksjoner som er ledd i omorganiseringen.

Omorganisering av sparebanker

Sammenslåing og deling av sparebanker er regulert i finansforetaksloven kapittel 12, og kan gjennomføres etter ulike modeller. Hvordan transaksjonen gjennomføres, avhenger blant annet av hvordan sparebankene er organisert. Ved sammenslåing eller deling av sparebanker der det i forbindelse med omorganiseringen utstedes egenkapitalbevis til en nyopprettet sparebankstiftelse, kan det reises spørsmål om forutsetningen om eierkontinuitet i skatteloven kapittel 11 er oppfylt. Det har derfor utviklet seg en praksis der det søkes om skattefritak etter skatteloven § 11-22 for slike transaksjoner. Finansdepartementet har innvilget skattefritak i disse sakene på bestemte vilkår.

Regjeringen foreslår derfor å lovfeste regler om skattefri sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen.

Endring av reglene om inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer

Ved fusjon og fisjon iht. aksjeloven §§ 13-2 annet ledd og 14-2 tredje ledd, hvor vederlaget utstedes i det overtakende selskapets morselskap (såkalt trekantfusjon og -fisjon), etableres det en fordring mellom det overtakende selskapet (debitor) og morselskapet (kreditor). Fordringen danner grunnlaget for morselskapets vederlagsutstedelse til aksjonæren og har en pålydende verdi tilsvarende den regnskapsmessige egenkapitalen som tilføres datterselskapet ved fusjonen/fisjonen.

I henhold til gjeldende regler i skatteloven § 11-7 annet ledd, skal skattemessig verdi av slike fordringer derimot tilsvare skattemessig verdi av egenkapitalen, noe som gir en forskjell mellom fordringens skattemessige og regnskapsmessige verdi. Ved en etterfølgende realisering av fordringen vil det utløses skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap for henholdsvis morselskapet og datterselskapet.

Departementet foreslår å endre skatteloven § 11-7 andre ledd slik at skattemessig verdi på fusjons- og fisjonsfordringer settes til fordringens pålydende. Regelendringen vil innebære at det ikke lengre vil utløses skattemessig gevinst eller tap ved realisasjon av fordringen.

Det foreslås i tillegg en valgfri overgangsregel for selskap som har en latent skatteposisjon på urealisert fusjons- eller fisjonsfordring ved utgangen av inntektsåret 2023. I henhold til den foreslåtte overgangsregelen vil selskap med en slik latent skatteposisjon kunne velge å skattefritt utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen, betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning. 

Endringer i rentebegrensningsreglene

Regjeringen foreslår å gjøre to endringer i rentebegrensningsreglene basert på høringsnotatet som ble sendt ut 12. april 2023. Formålet med forslagene er å gjøre reglene mer robuste mot uønskede tilpasninger.

Rentekostnader til nærstående utenfor konsern

For selskap mv i konsern innebærer rentebegrensningsreglene at rentefradrag som overstiger 25 % av skattemessig EBITDA («fradragsrammen») avskjæres med mindre selskapet kan påberope seg den balansebaserte unntaksregelen eller netto rentekostnader samlet i den norske delen av konsernet er under terskelbeløpet på kr 25 000 000. Uavhengig av den balansebaserte unntaksregelen og terskelbeløpet vil selskap mv i konsern likevel kunne få avskåret fradrag dersom selskapet har netto rentekostnader til nærstående part utenfor konsernet som overstiger 25 % av skattemessig EBITDA («EBITDA-regelen mellom nærstående»).

Regjeringen viser til at gjeldende regler kan gi insentiver til uhensiktsmessig tilpasninger hvor selskap mv i konsern, som ellers ville fått avskåret rentekostnader på gjeld til nærstående utenfor konsernet, kan unngå dette ved at gjelden sendes via et annet selskap i konsernet.

For å unngå slike tilpasningsmuligheter foreslår regjeringen at der et selskap mv i konsern har gjeld til nærstående part utenfor konsernet skal netto konserninterne renteinntekter holdes utenfor ved anvendelse av EBITDA-regelen mellom nærstående. Bestemmelsen vil bare ha betydning for selskaper i konsern som har rentekostnader til nærstående som ikke er samme i konsern.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Konsernbidrag og beregning av fradragsrammen

Ved beregning av fradragsrammen i rentebegrensningsreglene skal det etter gjeldende regler ikke tas hensyn til konsernbidrag mottatt fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen. Formålet med dette er å unngå tilpasninger hvor selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen samtidig gir konsernbidrag som øker fradragsrammen i et selskap som ikke kan påberope den balansebaserte unntaksregelen.

Regjeringen viser imidlertid til at gjeldende regler kan omgås ved at konsernbidrag ytes fra et selskap som benytter unntaksregelen til et selskap som ikke bruker unntaksregelen, via et tredje selskap som ikke bruker unntaksregelen.

Det foreslås derfor at konsernbidrag også skal anses som mottatt fra selskap som benytter unntaksregelen dersom avgivende selskap har mottatt konsernbidrag fra et annet selskap som benytter unntaksregelen. Beløpet som skal anses som mottatt fra selskap som benytter unntaksregelen begrenses oppad til avgivende selskaps mottatte konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen.

Videre foreslås det at også konsernbidrag mottatt fra finansforetak og petroleumsforetak som er unntatt fra rentebegrensningsreglene ikke medregnes ved beregning av fradragsrammen

Departementet foreslo i høringsnotatet at regelendringen av lovtekniske hensyn fastsettes i skattelovforskriften.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Utsatt forslaget om å beregne et renteelement i finansielle leieavtaler

Departementet har på bakgrunn av høringsinnspillene valgt å jobbe videre med forslaget om å innlemme renteelementet i finansielle leieavtaler i rentedefinisjonen i rentebegrensningsreglene. Det fremmes derfor ikke et forslag om dette i 2024-budsjettet.

Øvrige endringer i formues- og næringsbeskatningen

Verdsettelse av næringseiendom

Både utleid og ikke-utleid næringseiendom verdsettes i dag etter sjablonregler. Utgangspunktet for verdsettelsen er en faktisk eller estimert leieinntekt redusert med 10 % standardfradrag for eierkostnader, oppjustert med en kalkulasjonsfaktor som tar utgangspunkt i årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid tillagt 5 prosentpoeng. I følge en ny rapport fra NTNU innebærer dagens regler en overvurdering av visse eiendomsverdier

Regjeringen foreslår derfor å øke rentetillegget i kalkulasjonsfaktoren med 1 prosentpoeng, til 6 prosentpoeng. Endringen gjelder kun næringseiendom utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og med dagens rentenivå antas endringen å føre til en reduksjon i beregnet utleieverdi på ca. 10 %.

Endringen foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2024. Ikke-børsnoterte selskaper som eier næringseiendom, skal benytte de nye reglene allerede i sin skattemelding for inntektsåret 2023, slik at formuesverdien på selskapets aksjer kan benyttes ved fastsetting av de personlige aksjonærenes formuesgrunnlag for inntektsåret 2024. Skattedirektoratet vil utarbeide nærmere veiledning.

Grensen for direkte fradragsføring av driftsmidler

Etter dagens regler kan driftsmidler som har en kortere økonomisk levetid enn tre år eller en anskaffelseskostnad på mindre enn kr 15 000, fradragsføres direkte i anskaffelsesåret. Hvis driftsmiddelet anses både varig og betydelig, skal det aktiveres og saldoavskrives etter nærmere regler.

Beløpsgrensen på kr 15 000 har vært uendret siden 1992. Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte fradragsføring av ikke-betydelige driftsmidler til kr 30 000. Den samme grensen vil også gjelde for avskrivning av restsaldo. Justeringen av beløpet ligger tett opp mot en justering etter konsumprisindeksen.

Endringen foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2024.

Avskrivningssats for elvarebiler

Elvarebiler har hatt en forhøyet avskrivningssats på 30 % siden 2017. Regjeringen foreslår å oppheve den forhøyede avskrivningssatsen for elvarebiler, med virkning fra og med inntektsåret 2024. Endringen innebærer at elvarebiler skal avskrives med 24 %.

Kapittel 2 - MVA og særavgifter

Endring i MVA-fritaket for aviser

Regjeringen forslår en justering i MVA-fritaket for aviser som skal åpne for mer bruk av lyd og levende bilder. Någjeldende fritak i merverdiavgiftsloven § 6-1 oppstiller som vilkår at avisen «i hovedsak» skal inneholde tekst eller stillbilde. I forslag til ny § 6-1 skal det være tilstrekkelig at avisen inneholder «en overveiende andel» tekst eller stillbilde. Finansdepartementet understreker at hovedformålet til avisen fortsatt må være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med 1. januar 2024.

Fjerning av merverdiavgiftsfritaket for hydrogenbaserte el-biler

Regjeringen foreslår å avvikle MVA-fritaket for omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler i merverdiavgiftsloven § 6-8 første ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2024. Det vil i så fall innebære at det skal beregnes merverdiavgift med 25 % ved omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2023.

MVA-kompensasjonsordningen for frivillig sektor – økning av rammetilskuddet

Ordningen med MVA-kompensasjon for frivillig sektor administreres av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og er rammestyrt ved at det gis en årlig bevilgning. Dersom bevilgningen ikke strekker til, blir det prosentvis avkortning til alle som innvilges kompensasjon. Det foreslås nå å øke rammetilskuddet med kr 415 millioner for å legge opp til at det gis full kompensasjon. Tilsvarende foreslås det en økning av rammetilskuddet med ca. kr 90 millioner for ordningen med MVA-kompensasjon ved oppføring av idrettsanlegg.

Avgiftsøkning på ikke-kvotepliktige utslipp

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp gradvis for å sette næringsliv og forbrukere i stand til å omstille seg over tid.

For 2024 innebærer det at:

• Avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp økes med 19 %.
• Avgiftsgrunnlaget utvides, og reduserte satser trappes opp på flere områder, blant annet økes avgiften på forbrenning av avfall til 75 %. av den generelle satsen.
• Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken økes fra 17 til 19 % i 2024. 

Både økt omsetningskrav og opptrapping av CO2-avgiften leder isolert sett til økte drivstoffpriser.

Regjeringen ønsker at den grønne omstillingen skal være sosialt og geografisk rettferdig. For å bidra til å holde husholdningenes levekostnader nede, tilbakeføres mer enn kostnadsøkningen for husholdningene sett under ett. Tilbakeføringen skjer ved at veibruksavgiften på bensin og diesel reduseres, og ved at trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor reduseres med 400 kroner per år.

Øvrige særavgiftendringer

Fra 2024 foreslås det å øke avgiftssatsen på utslipp av SF6 med 19 % utover prisjustering. Avgiften på SF6 ble innført 1. januar 2023. Avgiften omfatter innførsel og produksjon av SF6, samt SF6 som inngår i produkter. Avgiftens formål er å prise utslipp av SF6 til atmosfæren, bidra til redusert bruk og utslipp av klimagasser til atmosfæren. SF6 benyttes først og fremst som isolasjonsmedium i elektriske anlegg mv., enten ved første gangs påfylling eller etterfylling.

For øvrig foreslås følgende endringer i særavgiftene:

• Det innføres avgift på utslipp av NO2 (lystgass) fra forbrenning av mineralolje.
• Det innføres redusert CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart.
• Redusert CO2-avgift for kvotepliktig bruk av mineralolje økes på grunn av svak kronekurs.
• Avgiftsfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften avvikles.
• Fritaket for veibruksavgift for bensin som brukes til forskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster, oppheves.
• Satsen i CO2-komponenten i engangsavgiften på lette varebiler økes med 5 %.
• Redusert sats i elavgiften økes grunnet svak kronekurs. Avgiften på de kjemiske produktene (miljøgifter) trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) foreslås avviklet. Bakgrunnen for avviklingen er at bruken av disse miljøgiftene er gått drastisk ned de senere år.

Kapittel 3 - Personbeskatning

Økt personfradrag

Regjeringen foreslår at personfradraget økes fra kr 79 600 i 2023 til kr 88 250 i 2024. Regjeringen har over tid prioritert å øke personfradraget for å bidra til sosial og geografisk utjevning, for å stimulere til arbeid for de med lavest inntekt.

Trygdeavgift

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 % i 2024, til henholdsvis 7,8 % og 11 %. Sammen med uendrede trinnskattesatser i trinn 1 og 2 bidrar dette til skattelettelser på lave og middels arbeidsinntekter.

Arbeidsgiveravgift – Utfasing av den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 %

Fra og med 1. Januar 2023 innførte regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Avgiften skulle være midlertidig og regjeringen foreslår nå å starte utfasingen av den den ekstra arbeidsgiveravgiften i 2024, ved å heve innslagspunktet til kr 850 000.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften beregnes med sats på 5 % på den delen av samlede årlige ytelser fra arbeidsgiver til en ansatt som overstiger 850 000 kroner. Plikten til å betale ekstra arbeidsgiveravgift inntrer når beløpsgrensen overskrides for lønn mv. fra én og samme arbeidsgiver. Den ekstra arbeidsgiveravgiften omfatter arbeidsgivere i hele landet og endrer ikke på gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift.

Trinnskatt og innslagspunkt

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten for de laveste inntektene holdes uendret i trinn 1 og 2, med henholdsvis 1,7 % og 4 %. Satsene for høyere inntekter i trinn 3, 4 og 5 foreslås økt med 0,1 % til henholdsvis 13,6 %, 16,6 % og 17,6 % - tilsvarende reduksjonen i trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3-5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.

Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås økt til kr 208 050 kroner i trinn 1 og kr 292 850 kroner i trinn 2. Innslagspunktet i trinn 3 foreslås økt fra 642 950 kroner i 2023 til kr 670 000 i 2024. Innslagspunktet i trinn 4 foreslås økt fra kr 926 800 til kr 937 900, og innslagspunktet i trinn 5 foreslås økt fra kr 1 500 000 til kr 1 573 500.

Formuesskatt og beløpsgrenser

Regjeringen foreslår at bunnfradraget i formuesskatten på kr 1,7 millioner (kr 3,4 millioner for ektefeller), innslagspunktet på kr 20 millioner for trinn 2, samt beløpsgrensen på kr 10 millioner for høy verdsettelse av primærbolig, videreføres uendret.  

Forslag til lemping av distansekravet for sjømannsfradrag

Det er i statsbudsjettet foreslått endring av reglene for sjømannsfradrag. I dag har sjøfolk rett til et særskilt fradrag i alminnelig inntekt på opptil 30% av inntekten, med en øvre grense på 83.000 kroner. Regjeringen har nå foreslått å lempe på kravet om utseilt distanse for mannskap på skip i begrenset fartsområde (“skip i fart”) når visse kriterier er oppfylt under ikke-stasjonære forhold.

Det er viktig å bemerke at forslaget kun berører sjømannsfradraget og ikke rederiskatteordningen, slik at det i kravet til utseilt distanse i rederiskatteordningen ikke foretas tilsvarende lemping.

Det forventes at endringen vil gi flere sjøfolk mulighet til å motta støtte gjennom tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Endringen vil tre i kraft fra inntektsåret 2024, og et forslag til forskriftsendring er nå på høring.

Kapittel 4 - Omtalesaker

Ikke innføring av delt virksomhet innenfor rederiskatteordningen

Regjeringen har behandlet et anmodningsvedtak fra Stortinget om å tillate at rederibeskattede selskaper kan drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som etter gjeldende regler ikke er tillatt innenfor rederiskatteordningen. Basert på en samlet vurdering har Regjeringen besluttet å ikke foreslå innføring av tilleggsvirksomhet i rederiskatteordningen.  

Innføring av en global minimumsbeskatning for store konsern ikke inntatt i budsjettet – forslag fremmes senere i høst

Det var forventet at statsbudsjettet 2024 ville inneholde forslag til gjennomføring av OECDs/Inclusive Frameworks regler om global minimumsbeskatning for store konsern (Pilar 2). Et forslag om innføring av disse reglene i norsk rett ble sendt på høring i juni i år, med en forkortet høringsfrist på 2 måneder. Mye kan tyde på at den opprinnelige tidsplanen ble for ambisiøs for regjeringen. Finansdepartementet arbeider nå med å gjennomgå høringssvarene, og regjeringen varsler at det tas sikte på å fremme en proposisjon om dette senere i høst.

Selv om den antatte tidsplanen for innføring av reglene om global minimumsbeskatning er noe forsinket, legges det fortsatt opp til at reglene skal gis virkning fra og med 2024 i Norge. Aktører må imidlertid smøre seg med litt mer tålmodighet før de får et konkret lovforslag å forholde seg til.

Beskatningshjemmel for utenlandske personer og selskap på norsk kontinentalsokkel

Innledning

Det foreslås å innføre en begrenset skatteplikt for utenlandsk person, selskap eller innretning som deltar i visse former for virksomhet på norsk kontinentalsokkel og i 200 milssonene. Dette innebærer en utvidelse av skatteplikt for inntekt opptjent av utenlandske selskaper som ikke er hjemmehørende i Norge. Dette skal gjelde inntekt fra følgende virksomhet: 

• Undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel.
• Undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser i 200 milssonene.
• Undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering i 200 milssonene og på norsk kontinentalsokkel. 

Endringene er foreslått innført med virkning fra 1. januar 2024.

Forslaget vil også omfatte ulike former for skipstransport, forsyningstjenester og servicevirksomhet i tilknytning til kjernevirksomheten, som transport av personell og cateringvirksomhet, samt virksomhet i forbindelse med anlegning og vedlikehold av innretninger mv. Det foreslås å gi departementet hjemmel til å unnta visse typer skipstransport fra skatteplikten. Dersom forslaget vedtas, vil departementet unnta skipstransport av mineraler og CO2 i medhold av denne bestemmelsen.

Forholdet til reglene om unntak for skatteplikt for utenlandske selskap

Etter gjeldende regler gjelder det unntak fra skatteplikt for utenlandsk selskap som har formue og inntekt fra eie og drift av eget eller innleid skip i internasjonal fart, eller eget eller innleid bore- og entreprenørfartøy i internasjonal drift. Unntaket gjelder imidlertid ikke for virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

Det foreslås å innføre tilsvarende begrensninger for virksomhet som er skattepliktig etter de nye reglene for skatteplikt på kontinentalsokkelen og i 200 milssonene. Dette innebærer at utenlandske selskap som i utgangspunktet vil være fritatt for beskatning i Norge etter skatteloven § 2-34 likevel vil bli skattepliktige dersom virksomheten knytter seg til undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen, undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser i 200 milssonene og undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering i 200 milssonene og på norsk kontinentalsokkel.

Forholdet til reglene om kildeskatt på renter og royalty

Endringene medfører også behov for å vurdere om det bør gjøres endringer i skattelovens regler om kildeskatt på renter og royalty mv. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet dersom det konkluderes med behov for endringer.  

Forholdet til rederiskatteordningen  

Den norske rederiskatteordningen omfatter virksomhet med hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet. Rederibeskattede selskap kan likevel ikke ha inntekter fra entreprenørskip som opereres på norsk sokkel (når slik virksomhet omfattes av petroleumsskatteloven § 1). Denne regelen er begrunnet i at slik virksomhet etter gjeldende regler ikke er utsatt for utenlandsk konkurranse. Ordningen er også avgrenset mot drift i norsk territorialfarvann av vindmøllefartøyer, når tilsvarende virksomhet ville medført norsk skatteplikt for selskap som ikke er hjemmehørende her.   

Den foreslåtte skatteplikten for mineralvirksomhet mv. omfatter flere typer fartøy og departementet uttaler i denne sammenheng at det på sikt må gjøres en vurdering av om det er behov for en avgrensning av rederiskatteordningen mot fartøysvirksomhet som får skatteplikt etter de foreslåtte bestemmelsene. Et endringsbehov på dette området må ses i lys av utviklingen av ulike typer virksomhet på norsk kontinentalsokkel de nærmeste årene.  

Dersom en slik endring innføres, vil det antakelig innebære at rederibeskattede selskap kun vil kunne ha inntekt fra bareboat-utleie av skip som har oppdrag på norsk sokkel/territorium knyttet til mineralvirksomhet mv.

Nøytrale MVA-regler ved leasing av biler

Regjeringen har utredet nøytrale MVA-regler ved leasing av biler for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet. Det tas sikte på fremleggelse av et forslag i revidert nasjonalbudsjett, men regjeringen varsler at det vil sendes ut et forslag på høring innen kort tid. Forslaget vil i hovedsak innebære at de særskilte reglene om tilbakeføring av MVA for personkjøretøyer beregnes etter faktisk restverdi, og ikke etter sjablong som i dag. Ifølge Finansdepartementet vil dette gjøre tilbakeføringsreglene mer nøytrale.

Kapittel 5 - Satser

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen
Redaktør: Tone Marit Frøland-Blank
Redaksjonen har for øvrig bestått av: Siri Sunde-Torsvik, Erik Frøystad og Tommy Haugseth. Redaksjonen vil også rette en stor takk til øvrige kollegaer som har bistått underveis.