Nye regler for klassifisering av gjeld

IASB vedtok i januar i år endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Formålet er å klargjøre vilkårene for å klassifisere en forpliktelse som kort- eller langsiktig.

Endringene klargjør blant annet at det er selskapets rett til å utsette oppgjør på balansedagen som er avgjørende, selv om overholdelse av lånevilkårene testes på et senere tidspunkt.

I noen tilfeller er lånebetingelser akkumulerende, for eksempel ved at de forutsetter et visst resultat over en nærmere definert periode, som et kalenderår. Ved rapportering i en mellomliggende delårsperiode, vil en da måtte gjøre skjønnsmessige vurderinger for å utarbeide et relevant estimat av resultatet for hele kalenderåret, når en skal ta stilling til om selskapet har rett til å utsette oppgjøret på balansedagen i den aktuelle delårsperioden.

Standardendringene klargjør også at selskapet ikke skal ta hensyn til ledelsens intensjoner eller forventninger om fremtidige brudd på lånebetingelser og/eller tidlig oppgjør av forpliktelsen. Av den grunn skal en forpliktelse som har forfall mer enn tolv måneder frem i tid, men som ledelsen forventer å gjøre opp kort tid etter balansedagen, ikke klassifiseres som kortsiktig. Dette gjelder også om forpliktelsen allerede er oppgjort på det tidspunkt regnskapet vedtas. At det på balansedagen anses sannsynlig at en vil bryte en lånebetingelse ved neste måletidspunkt, for eksempel tre måneder frem i tid, skal heller ikke medføre omklassifisering fra lang- til kortsiktig, så fremt selskapet ikke er i brudd på balansedagen.

Det har lenge vært ulike oppfatninger av hvordan oppgjør i egne aksjer skal håndteres ved klassifisering av gjeld som kort- eller langsiktig. Standardendringene inneholder en klargjøring av at ved vurdering av klassifiseringsspørsmålet vil oppgjør i form av egne aksjer som regel representere et oppgjør. Det er kun dersom oppgjør i form av egne aksjer er et valg som långiver kan ta, og det tilhørende innebygde derivatet (konverteringsopsjonen) oppfyller definisjonen av et egenkapitalinstrument, at selskapet skal se bort fra långivers rett til å kreve oppgjør i form av selskapets egne aksjer når en klassifiserer det konvertible lånet. 

Dette betyr at om vilkårene for øvrig er tilstede, så kan et konvertibelt instrument klassifiseres som langsiktig selv om långiver har rett til å konvertere lånet til aksjer innenfor en tolvmåneders horisont, men bare når konverteringsretten er klassifisert som et egenkapitalinstrument. I alle andre tilfeller vil långivers rett til oppgjør i form av selskapets aksjer innenfor en tolvmåneders horisont, resultere i klassifisering av gjelden som kortsiktig.

Endringene i IAS 1 trer i kraft 1. januar 2022, men tidligere anvendelse er tillatt. Endringen skal anvendes retrospektivt. At ikrafttredelsestidspunktet ble satt såpass langt frem var fordi IASB innså at endringene kan ha betydning for klassifiseringen av eksisterende lån, og at enkelte selskaper derfor trenger tid til å gjennomføre endringer i låneavtaler, som for eksempel reforhandling av gjeldende lånebetingelser. Som følge av at Covid-19-pandemien har medført en betydelig belastning for mange selskaper, besluttet IASB på et styremøte i april å foreslå å utsette ikrafttredelsesdatoen med ett år fra den opprinnelige datoen. Endringene vil derfor først tre i kraft 1. januar 2023, om forslaget om å utsette ikrafttredelsen blir vedtatt. Høringsfristen for den foreslåtte utsettelsen er 3. juni 2020.

Se nærmere omtale av endringene i IFRS Developments Issue 159: Amendments to classification of liabilities as current or non-current.