Four wind turbines amidst fierce storm waves and clouds at coast, Boulogne-sur-Mer, Nord-pas-de-Calais, France

Få oversikt over de siste skattenyhetene fra Danmark

Relaterte temaer

Utvalgte danske skattenyheter fra høst/vinter 2022/23, som kan være relevante for norske selskaper og personer med tilknytning til Danmark

1. Lovendringer

Av lovendringer for 2023 kan bl.a. nevnes:
  • Lagerbeskatning av fast eiendom blir likevel ikke innført: Det potensielt svært inngripende og lite realitetsorienterte forslaget om å innføre såkalt «lagerbeskatning» av urealiserte gevinster på utleid fast eiendom fra 2023 har falt bort. Dette som følge av at det etter folketingsvalget ikke lenger var politisk flertall for forslaget.
  • Fradragsbegrensning for høye lønninger: Med virkning for inntektsår som begynner 1. januar 2023 eller senere er det innført en fradragsbegrensning (i dansk skattepliktig inntekt) for høye lønninger til en og samme person. Per 2023 utgjør beløpet DKK 7 721 900. Dette kan være relevant for alle type virksomheter og omfatter både alminnelig lønn, visse aksjeincentiver, bonuser, personalgoder etc. Les mer i denne artikkelen.
  • Finansskatt: Med virkning fra inntektsår som begynner 1. januar 2023 eller senere er det innført en forhøyet selskapsskatt («finansskatt») for finansielle enheter, slik som banker, forsikringsselskaper, fondsmeglerselskaper mv. For 2023 skal beskatningen skje med 25,2 % (mot 22 %) og for 2024 med 26 %. Rent teknisk gjennomføres dette som en forhøyelse av skattegrunnlaget, som så beskattes med ordinær selskapsskattesats med 22 %. Les mer i denne artikkelen.
  • Reduksjon av avskrivningssatsen for bygninger mv. (herunder påkostninger) fra og med 1. januar 2023 fra 4 % til 3 %. Les mer i denne artikkelen.
Av endringer fremover kan bl.a. nevnes:
  • Det forventes at toppskatten for personlige skattytere reduseres fra 15 % til 7,5 % for inntekter opp til DKK 750 000. Samtidig forventes det at det vil bli innført en ny «topp-toppskatt» for inntekter over DKK 2,5 millioner, som vil medføre at disse skattyterne får en marginalskatt på 60 %. Det er uvisst fra hvilket tidspunkt endringene i så fall vil gjelde.
  • FoU-superfradrag: Det forventes at det forhøyede R&D-fradraget på 130 % vil bli vedtatt permanent. For øyeblikket gjelder en sats på 108 % for inntektsåret 2023.
  • Arveavgift (boafgift) ved generasjonsskifte av aktiv næringsvirksomhet (ikke pengetanker/passiv kapitalforvaltning) forventes nedsatt fra 15 % til 10 %, men det er usikkert fra hvilket tidspunkt.
  • Ny eiendomsvurdering og eiendomsskatt for boligeiere og virksomheter fra 2024: En ny dansk eiendomsskattelov og nye eiendomsvurderinger er (endelig) på trappene. Les mer i denne artikkelen.

2. Praksis

2.1 Højesteretsdommer i to «beneficial owner»-saker

Et utbytte fra et dansk selskap til et utenlandsk selskap vil i utgangspunktet være kildeskattepliktig til Danmark med 27 % (44 % i visse skatteparadistilfeller). Kildeskatten på aksjeutbytter kan være redusert (gjerne til null) i medhold av skatteavtale eller innenfor EU (mor-datterdirektivet). Et vilkår for redusert sats er at mottakeren er «beneficial owner» (den virkelige rettighetshaveren) til utbyttet. I januar 2023 har dansk Højesteret avsagt to dommer om beneficial ownership. 

Højesteret bekreftet blant annet at utbytter kan være fritatt fra dansk kildeskatt hvis en indirekte eier anses som beneficial owner av utbyttet og denne eieren er et selskap skattemessig hjemmehørende i en stat som Danmark har inngått skatteavtale med. Det vil si at man i prinsippet ser gjennom mellomliggende selskaper (som ikke er beneficial owners). Løsningen er treffende og rimelig.

Højesterett kom videre til at et selskap som hadde rådighet over utbyttet i 5 måneder (hvor det ble investert i obligasjoner) var å anse som beneficial owner (til skattyters ulempe i den konkrete saken, da det var et Bermuda-selskap). Dette kan tilsi at 5 måneders reell rådighet før videreutdeling generelt vil være tilstrekkelig for å anse et selskap som beneficial owner.

Les mer om dommene i denne artikkelen.

2.2 Fast driftssted

Ikke fast driftssted ved direktørs arbeid fra dansk hjemmekontor

I et bindende svar (sml. norsk BFU) av 21. juni 2022 kom det danske Skatterådet til at en administrerende direktør som sporadisk arbeidet fra sitt hjem i Danmark ikke skapte et fast driftssted for selskapet. Skatterådet la blant annet vekt på at direktøren ikke ville være involvert i salgsoppsøkende e.l. arbeid i Danmark (dansk salgsfunksjon ble ivaretatt av et dansk datterselskap) og at arbeidet i Danmark ikke kunne planlegges, men oppstod tilfeldig og sporadisk. 

Les avgjørelsen her.

Fast driftssted ved direktørs arbeid fra dansk hjemmekontor

I et bindende svar datert 25. oktober 2022 var spørsmålet om en administrerende direktørs (CEO) hjemmekontorarbeid for to norske aksjeselskaper (et holdingselskap og et operativt datterselskap som leverte markedsføringstjenester) skapte skattemessig bosted eller fast driftssted i Danmark.

Direktøren flyttet til Danmark i 2022 etter ønske fra sin danske kjæreste. Flyttingen hadde altså ingen sammenheng med arbeidet for de to selskapene. Direktøren arbeidet ca. 65 % av samlet ukentlig arbeidstid fra Norge og 35 % fra Danmark. Direktøren var minoritetseier i holdingselskapet. Han var styremedlem i datterselskapet, men ikke i holdingselskapet. Øvrige styremedlemmer i datterselskapet var nordmenn bosatt i Norge.

Det var to hovedspørsmål i saken:

  1. Ville selskapene bli ansett skattemessig hjemmehørende (bosatt) i Danmark pga. direktørens danske tilstedeværelse?
  2. Alternativt, ville selskapene få fast driftssted i Danmark?

Når det gjaldt spørsmål 1, vurdere Danmark – i motsetning til bl.a. Norge – spørsmålet om skattemessig bosted for selskaper med utgangspunkt i ledelsen av selskapet på «daglig leder-nivå» og ikke styrenivå. Bl.a. som følge av at det vesentligste av arbeidet ble utført fra kontorer i Norge (hvor øvrige ansatte i datterselskapet satt), og direktøren i kraft å kun eie 20 % av aksjene ikke hadde vesentlig innflytelse over holdingselskapet, ble ledelsen på daglig leder-nivå for begge selskaper ansett å skje fra Norge. Selskapene hadde dermed ikke skattemessig bosted i Danmark.

Når det gjaldt spørsmålet om fast driftssted, la de danske skattemyndighetene vekt på at direktøren hadde en sentral, høy stilling i selskapene, særlig sett hen til at datterselskapet var en mindre virksomhet med 24 ansatte. Det ble også lagt vekt på at direktøren eide 20 % av aksjene i holdingselskapet, noe som understøttet hans vesentlige posisjon i dette selskapet. Skatterådet fant videre at selskapene hadde en interesse i at direktøren befant i Danmark (og dermed anses å ha hans hjemmekontor til disposisjon) fordi direktøren hadde en så vesentlig posisjon i selskapene, selv om konsernet ikke hadde noen forretningsmessig interesser i det danske markedet. Etter undertegnedes syn er betraktningen noe anstrengt. 

Skatterådet konkluderte da med at det forelå danske faste driftssteder for selskapene. Dette var prisen for kjærligheten. En forskjell til avgjørelsen av 21. juni 2022 er blant annet at direktørens arbeid i Danmark ikke var sporadisk og tilfeldig. 

Les avgjørelsen her.

Fast driftssted ved kombinasjonen av varelager og ansatte i Danmark

I et bindende svar avsagt 21. juni 2022 var spørsmålet om et irsk selskap hadde fast driftssted i Danmark. Det irske selskapet var et sentralisert innkjøps- og distribusjonsselskap. Konsernet hadde et eget dansk salgsselskap, som kjøpte produkter fra det irske selskapet. Produktene som det danske salgsselskapet (og andre kunder) kjøpte, ble lagret på et lager i Danmark. De danske lagerlokalene var eid av et annet dansk konsernselskap og ble stilt disposisjon avhengig av gjeldende leveringsbetingelser. 

Det irske selskapet hadde en avtale (via et annet konsernselskap) med det danske salgsselskapet, hvor salgsselskapet utførte innkjøp- og logistikktjenester i forbindelse med distribusjonen av produktet. Disse tjenestene ble utført av to ansatte i det danske salgsselskapet. Alle vederlag var etter det opplyste armlengdes.

Skatterådet bekreftet at varelageret og medarbeidernes arbeid hver for seg ikke utgjorde et fast driftssted iht. den dansk-irske skatteavtalen. Derimot fant skatterådet, i lys av antifragmenteringsregelen i skatteavtalen (jf. MLI art. 13 nr. 4), at varelageret i kombinasjon med medarbeidernes arbeid utgjorde et fast driftssted i Danmark iht. skatteavtalen.

Les avgjørelsen her.

Ikke fast driftssted ved støttefunksjon i Danmark

Et bindende svar avsagt 24. januar 2023 gjaldt spørsmålet om et selskap innen detaljhandel, som hadde opprettet en støtteavdeling i Danmark. Selskapet hadde leiet kontorlokaler i Danmark, hvor 6 medarbeidere bistod med ulike administrative oppgaver i forbindelse med frakt av varer til selskapets hjemstat, slik som ordreavsendelse, bokføring av leverandørfakturaer, kontroll av fakturaer, håndtering av reklamasjoner og returer mv. Avdelingen hadde ikke kunderettede oppgaver.

Skatterådet fant at avdelingens administrative aktivitet ikke falt innenfor selskapets kjernevirksomhet (som var salg og salgsarbeid). Avdelingen ble ikke ansett som en vesentlig og essensiell del av selskapets virksomhet som helhet. Skatterådet konkluderte da med at aktiviteten var av støttende karakter, slik at det ikke forelå et fast driftssted.

Les avgjørelsen her.

Ikke fast driftssted ved etablering av filial i Danmark

Et bindende svar av 24. januar 2023 omhandlet et konsern som drev med leasing og salg av kjøretøy. Virksomheten i Danmark ble drevet gjennom et dansk OpCo. OpCo leaset en del kjøretøy fra et utenlandsk søsterselskap, AssetCo, som OpCo deretter videreleaset til danske kunder (back-to-back-avtaler). Eierskapet til kjøretøyene var samlet i AssetCo av hensyn til finansiering og pantsettelse. # Fordi kjøretøyene måtte registreres i det danske Motorregisteret, var det nødvendig å registrere en filial av AssetCo i Danmark for å få et CVR-nummer (dansk organisasjonsnummer). Alle administrative oppgaver i forbindelse med registrering av AssetCos kjøretøy i Motorregisteret ble utført av OpCo. Filialen hadde ingen ansatte eller lokaler, og utførte ingen aktiviteter. OpCo ville dessuten levere serviceytelser i forbindelse med leasingavtalene. Alle vederlag var armlengdes fastsatt.  

Skatterådet fant at etableringen av filialen, i kombinasjon med registreringsarbeidet utført av medarbeiderne i OpCo, ikke utgjorde et fast driftssted for AssetCo i Danmark, da AssetCo ikke kunne anses å ha et fast forretningssted til disposisjon i Danmark. Filialen ble heller ikke ansett å forhandle eller inngå kontrakter på vegne av AssetCo, da registreringene i Motorregisteret ikke utgjorde kontrakter. Dermed ble det heller ikke konstatert fast driftssted etter agentregelen.

Skattemyndighetene tok imidlertid i det bindende svaret forbehold mot spørsmålet om AssetCo kunne ha fast driftssted i Danmark av andre grunner, herunder som følge av leasing-arrangementet. 

Les avgjørelsen her.

2.3 Gaveoverføring/generasjonsskifte kan utløse realisasjonsbeskatning av giver

I motsetning til hvordan det er i Norge, ¹ kan visse personlig eide eiendeler/økonomisk aktivitet mv. ikke overføres som gave med skattemessig kontinuitet i Danmark.² Dette gjelder bl.a. aksjer i såkalte «pengetanker» (selskaper hvor aktiviteten i overveiende grad består av passiv kapitalforvaltning). Overføringen av slike eiendeler vil utløse full dansk realisasjonsbeskatning av giveren. Motsatt blir mottakerens inngangsverdi satt til virkelig verdi. I tillegg påløper ev. dansk arveavgift (15-25 %).

For en nordmann kan det virke overraskende at utleie av næringseiendom ikke regnes som virksomhet i denne sammenheng og at aksjer ikke kan overdras som gave med skattemessig kontinuitet uavhengig av hva aktiviteten i aksjeselskapet måtte være. Overføring av slike passive eiendeler vil derfor utløse full realisasjonsbeskatning av giver. I tillegg kan overføringen være belagt med dansk arveavgift. Les mer i denne artikkelen.

Norwegian desk in Denmark hjelper deg med norsk-danske forhold

Ta kontakt med Norwegian desk in Denmark v/Henrik Fantoft-Seielstad for mer informasjon. Norwegian desk in Denmark bistår selskaper og privatpersoner i dansk-norske skattemessige og juridiske spørsmål


Sammendrag

Danske lovforslag og skattepraksis som kan være relevant for norske selskaper og personer med tilknytning til Danmark. 


Om denne artikkelen