Dersom IFRS 17 er en del av en fusjon øker kompleksiteten betraktelig

Gjennomføring av fusjoner som også omfatter IFRS 17 er krevende. Vi har identifisert viktige hensyn som vi mener er sentrale for å lykkes.

Gjennomføring av en fusjon er en krevende prosess og IFRS 17 kan i seg selv være ganske så komplisert fra et regnskapsmessig perspektiv. Basert på vår erfaring og innsikt fra å bistå forsikringsselskaper med både fusjoner og implementering av IFRS 17 på tvers av Norden og Europa, har vi identifisert noen viktige hensyn som er avgjørende for å navigere gjennom disse prosessene fra et regnskapsmessig perspektiv.

Det er kanskje åpenbart, men det er viktig å ha en tydelig forståelse av transaksjonen på et tidlig stadium

For å sikre en vellykket fusjon og integrasjon er det avgjørende å etablere en grundig forståelse av transaksjonens natur. Kjøper selskapet en hel forsikringsvirksomhet eller bare en portefølje? Er det snakk om en virksomhetssammenslutning under felles kontroll? Er det kjøp av en forsikringsaktør som allerede rapporterer etter IFRS, eller en som rapporterer etter NGAAP? Er det planer om å integrere den oppkjøpte virksomheten med eksisterende enheter, eller vil den forbli en frittstående enhet på lang sikt? Planlegges det for en teknisk fusjon, og i så fall når? Disse spørsmålene må besvares for å sikre en vellykket prosess, definere en realistisk tidsplan og sette riktige prioriteringer. 

Tidspunktet for når en fusjon gjennomføres vil ha noen praktiske konsekvenser fra et regnskapsmessig perspektiv

Det er mange hensyn å ta knyttet til tidspunkt for gjennomføring av en fusjon, regnskapsmessige konsekvenser er ett av disse. Et spørsmål som bør diskuteres er hvorvidt fusjonen kan skje etter en kvartals- eller årsavslutning. Det kan også gjøres stegvis ved for eksempel å beholde selskapene separat, men under felles kontroll ut regnskapsåret, før det blir ett selskap ved inngangen til et nytt regnskapsår. Fra et regnskapsmessig perspektiv vil det i de fleste tilfeller gjøre det praktisk enklere å gjennomføre en sammenslåing etter endt kvartal eller år. Dersom man velger å gjøre det stegvis må det også være med i vurderingen at det i utgangspunktet vil medføre krav til separat kvartals- og årsrapportering for det overtatte selskapet, samt andre strategiske vurderinger.

Grundig forståelse av transaksjonens konsekvenser for måling av kontrakter er avgjørende

IFRS 17 er en prinsippbasert standard hvor hvert selskap må tolke standarden i kontekst av sin virksomhet og sine produkter. Et oppkjøp kan i seg selv trigge bruk av forskjellige målemetoder i konsernregnskapet og selskapsregnskapet. Overtagende selskap må måle oppkjøpt erstatningsavsetning som “liability for remaining coverage” (LRC) med dekningsperioden lik avløpsperioden til erstatningsavsetningene. Det er sannsynlig at dette må måles ved bruk av generell målemodell (GMM) i konsernregnskapet. Hvis overtagende selskap benytter for eksempel forenklet premieallokeringsmetode (PAA) til måling av alle kontrakter før transaksjonen finner sted, vil det innebære at selskapet må implementere GMM som følge av oppkjøpet.

Tilgjengelighet på data og tilstrekkelig systemstøtte er sentralt

IFRS 17 krever mer granulær data enn tidligere. Detaljeringsnivået og formatet på data som det overtatte selskapet har tilgang til, både fremover i tid og historisk, vil derfor være avgjørende for at man skal lykkes med en eventuell overgang til IFRS 17 (under den forutsetning at overtatt selskap ikke har rapportert etter IFRS 17 tidligere). Tilstrekkelig kapasitet hos IT-ressurser for tilpasning av data er en annen kritisk suksessfaktor. Et eksempel på granularitet er at Trafikkforsikringsavgiften (TFA) må skilles fra forsikringspremien. Et annet eksempel er at man typisk må ha data på innbetalinger ned på et mer granulært nivå. Forskjeller i datakvalitet, struktur, systemer, prosesser og rapporteringsstandarder kan komplisere integrasjonen og kreve betydelig innsats for å harmonisere dataene og sikre konsistens i rapporteringen. 

Det kan være vanskelig å komme utenom manuelle løsninger i en overgangsperiode – uansett er det viktig å ha fokus på tilstrekkelig opplæring

Det kan i en interimsperiode være behov for å bruke manuelle løsninger før all data er migrert til samme system. Manuelle løsninger kan i kombinasjon med kompleksiteten IFRS 17 introduserer, være svært tidkrevende, øke risikoen for feil og være krevende å tilpasse til endringer underveis. Det er derfor viktig å ha fokus på tilstrekkelige internkontroller, også i interimsperioden, for å mitigere den forhøyede risikoen som disse manuelle prosessene typisk bringer med seg. Videre er det avgjørende å kartlegge eksisterende data, systemer og prosesser i begge selskapene, identifisere gapene og utvikle en plan for å harmonisere dette slik at risikoen begrenses. Dette kan inkludere harmonisering av frister i rapporteringen, migrering av data og ikke minst opplæring av ansatte for å sikre at selskapet bygger den kompetansen som kreves for å håndtere de nye prosessene og kravene som følger med IFRS 17 – det handler tross alt om mennesker også her.

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Sari De Martin, Senior Manager, Risk Consulting, EY Switzerland.