EY refererer til den globale organisasjonen, og kan henvise til en eller flere av medlemsfirmaene til Ernst & Young Global Limited, som hver enkelt er en separat juridisk enhet. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap begrenset av garanti, leverer ikke tjenester til kunder.
Recent Searches
Rapportering i tråd med miljøstandarden E5 tjener ikke kun til juridisk etterlevelse, men gjør bærekraft til en konkret forretningsmulighet.
Oppsummert:
- Overgangen fra lineær til sirkulær økonomi er avgjørende for å motvirke dagens miljøkrise, hvor overforbruk er en av hovedårsakene.
- Rapportering i henhold til ESRS E5 øker innsikt og samarbeid i egen bedrift.
- Samtidig kan rapportering lede til økonomiske gevinster, økt etterspørsel og konkurransefortrinn i et miljøbevisst marked.
En sirkulær tankegang – fra rapportering til resultat
I kjølvannet av EUs grønne giv (EU Green Deal), en strategi som fremmer klimanøytral og bærekraftig vekst frakoblet behovet for å øke ressursforbruk, innføres det nå strengere krav og insentiver for en bærekraftig økonomisk omstilling, både i Norge og globalt. I 2023 trådte EUs taksonomiforordning i kraft for norske virksomheter, et klassifiseringssystem bestående av seks klima- og miljømål, for å definere hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Det samme året ble Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) vedtatt av EU-kommisjonen,1 et direktiv som legger strengere føringer på bærekraftsrapporteringen, samt hvilke foretak som blir rapporteringspliktige for blant annet taksonomiforordningen. Omtrent 1 200 norske bedrifter kommer til å berøres av regelverkene de kommende årene.2 Det overordnede formålet er å gi investorer, forbrukere, ansatte og andre interessenter klar innsikt i virksomheters fremgang mot det grønne skiftet.3
For å forstå, måle, kommunisere og sammenligne virksomheters bærekraftsarbeid i henhold til EUs føringer, har European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) utarbeidet European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Dette er et rammeverk med metodologi utviklet for å etablere en enhetlig og standardisert tilnærming til bærekraftsrapportering. ESRS dekker hele bærekraftsaspektet og omfatter «Environmental», «Social» og «Governance» (ESG), i tillegg til generelle rapporteringsprinsipper.4 Innenfor miljøtemaene finner man E5, «Resource use and circular economy», som beskriver hvordan bedrifter (når temaet er vesentlig) skal måle og opplyse om deres påvirkning på ressursbruk, hvilke tiltak de tar for å minimere negativ påvirkning, og i hvilken grad de omfavner prinsippene for en sirkulær økonomi.5
Bærekraftsrapportering som en driver bak en endringsprosess
EUs omfattende rapporteringskrav vil medføre at bedrifter må offentliggjøre sitt arbeid mot en sirkulær økonomi. I en innledende fase kan økt fokus på bærekraftsrapportering medføre høyere kostnader sammenlignet med dagens kostnadsnivå,11 for eksempel på grunn av behovet for ny eller videreutviklet kompetanse, omstrukturering og teknologi. Samtidig kan unnlatelse av å overholde opplysningskravene i CSRD resultere i svekket omdømme og tillit i markedet. Andre norske regelverk, som åpenhetsloven,12 gjør det også rimelig å forvente at lignende økonomiske sanksjoner vil bli innført på et senere tidspunkt for virksomheter som ikke møter rapporteringskravene i CSRD.
Økt innsikt i egen virksomhet og materialstrømmer - og fordelene av å prioritere arbeidet med ESRS E5
Bærekraftsrapportering krever ikke at virksomheter må endre sin forretningsmodell, da hensikten med rapportering er å fremme transparens blant organisasjoners praksis. Likevel kan rapporteringen være en driver bak en endringsprosess. Det nye EU-direktivet forutsetter en omfattende datainnsamling og rapportering, med 823 datapunkter hvorav 196 er dedikert til ressursbruk og sirkulær økonomi.13 For å rapportere i tråd med disse standardene må selskapene dykke dypt inn i egne data og forbedre sitt tverrfaglige samarbeid. Dette kan gi dybdeinnsikt i forretningsmodell og dataflyt, og føre til nødvendige endringer for å redusere risiko eller for å oppnå muligheter. En sirkulær økonomisk modell kan dermed bli et kritisk konkurransefortrinn. Ved å adoptere tilnærminger som minimerer avfall og maksimerer gjenbruk av ressurser, kan bedrifter oppleve økt lønnsomhet, sterkere kundetilknytning, mer effektiv drift, bedret merkevareverdi, og en overordnet reduksjon i avfall. Det finnes allerede eksempler innen akvakultur, hvor økt sirkularitet har ført til betydelige besparelser i ressursbruk og kostnader.14 Videre har industrielle aktører som Hydro, som benytter resirkulerbart aluminium, oppnådd kostnads- og energibesparelser samtidig som de møter kravene om lavkarbonmaterialer.15
Investorer og forbrukere har endret sine preferanser i retning av virksomheter som prioriterer bærekraftig utvikling. Å iverksette en sirkulær økonomisk tankegang kan derfor også møte den økte etterspørselen etter bærekraftige løsninger, noe som blir stadig mer tydelig gjennom forbrukersøk og kjøpspreferanser.16 Videre er det en voksende gruppe investorer som vurderer ESG-rapportering som en viktig faktor i deres beslutningsprosesser.17
Sirkulær økonomi som del av en bærekraftig fremtid
Å innføre en sirkulær økonomi er mer enn å oppnå overholdelse av rapportkrav; det handler om å starte en endringsprosess som tar for seg overkonsum, optimaliserer verdikjeder, og forbereder virksomheter for en bærekraftig fremtid. Sluttresultatet av dette vil drive både miljømessige og økonomiske fordeler. I hvilken grad selskaper er villige til å ta disse endringene til seg og integrere dem vil være avgjørende for deres langsiktige overlevelse og suksess i en bærekraftig fremtid.
Temaet har tidligere vært omtalt av forfatterne i Regnskap og Revisjon. For den opprinnelige artikkelen publisert i tidsskriftet, klikk her.
Sammendrag
I møte med omfattende rapporteringskrav fra EU er det viktig å forstå at kravene ikke behøver å være negative belastninger, men i stedet en investering i fremtidens virksomhet. Selv om innledende tilpasninger kan være utfordrende og kostbare, kan en sirkulær tilnærming resultere i økt lønnsomhet og økt kunde- og investorengasjement. I tillegg strekker fordelene seg langt utover rene økonomiske gevinster – virksomheters operasjonelle innsikt kan styrkes, samarbeid mellom avdelinger fremmes, merkevareverdi bygges og avfall minimeres. Resultatet er en virksomhet som er rustet for en bærekraftig fremtid og som vil ha en konkurransefordel i et stadig mer miljøbevisst marked.