EY refererer til den globale organisasjonen, og kan henvise til en eller flere av medlemsfirmaene til Ernst & Young Global Limited, som hver enkelt er en separat juridisk enhet. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap begrenset av garanti, leverer ikke tjenester til kunder.
Recent Searches
Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 6. august 2023.
En kunstner legger mye i å utvikle en særegen stil, og nå kan KI på sekunder skape nye motiv i den stilen. Hva skjer da med økonomien i de kreative yrkene?
Oppsummert:
- Generativ kunstig intelligens utfordrer kreative yrker ved å raskt produsere kunstverk og musikk i unike stiler.
- Tre retninger peker seg ut: KI som nyttig verktøy for kreative, menneskeskapte verk som premium-marked, og potensiell KI-monopolisering av kreativitet.
En kunstner legger mye i å utvikle en særegen stil, og nå kan kunstig intelligens på sekunder skape nye motiv i den stilen. Hva skjer da med økonomien i de kreative yrkene?
Kunstig intelligens (KI) har tidligere blitt spådd å skulle ta over samfunnets «kjedelige» oppgaver, og menneskenes fremtid skulle være i kreative yrker. Generativ kunstig intelligens har snudd dette på hodet.
Den skaper nå tekst, bilder og musikk på et nivå de fleste av oss bare kunne drømme om.
Dette var for kort tid siden fiksjon og magi, nå er maskinenes kreativitet virkelighet.
Generativ kunstig intelligens er trent på nær sagt hele den menneskelige kulturarv på nett. Som resultat har KI blitt så god at den konkurrerer med mennesket som skaper. Spør du kunstige intelligens om å skape et bilde av en skrikende teddybjørn i verdensrommet, malt i Edvard Munchs malestil, så får du det.
For Munch og hans rettigheter er dette relativt uproblematisk – kunstneren er for lengst død, og verkene er del av vår felles kulturarv. Dette blir annerledes for de som lever av sine kreative evner her og nå.
Microsofts leder, Satya Nadella, bruker OpenAIs Chat GPT til å analysere dikt og uttalte nylig i Freakonomics podkast og i intervju at dette er hans personlige favoritt for bruken av teknologien. Men hva om Chat GPT også skaper fremtidens dikt?
Den såkalte «skaperøkonomien» anslås å omsette for 14 milliarder dollar årlig. Den rommer blant annet billedkunstnere, forfattere og musikere.
I dag gir staten og fellesskapet skaperen enerett til sine verk en viss tid mot at verket blir tilgjengelig for samfunnet – i det vi kan kalle en samfunnskontrakt. Formålet er å gi skaperen mulighet til å tjene penger på sin kreativitet og å øke samfunnets kulturelle kapital.
Balansen mellom enerett og retten til å la seg inspirere til videre arbeid, er viktig. Nå utfordres den. En kunstner legger gjerne mye i å utvikle en særegen stil, og stilen er gjerne en del av suksessen. Nå, som ved et trylleslag, kan KI på sekunder skape nye motiv i samme stil.
Det er også en smal sak å etterligne lydstilen til musikere og lage nye låter. The Weeknd har allerede fått etterapet stemmene sine i en sang laget av kunstig intelligens og en ukjent «Ghostwriter». Både Oasis og Lennon har også funnet sine lydbilder brukt i ny musikk.
Det er underholdende på overflaten, men det underliggende spørsmålet er om betalingsvilligheten for nye verk fra originalkunstneren vil svikte fordi KI på sekunder kan lage nye verk i samme stil.
Nå som generativ KI har tatt et stort sprang fra «magiens» verden og inn i en industriell virkelighet, vil det bli behov for nye eller endrede rettsregler. Det er allerede klart at KI utfordrer et grunnpremiss i vårt samfunn: At det er vi mennesker som er de eneste som skaper og kan få rettigheter til våre frembringelser.
Hva skjer når teknologien skaper like godt som oss? Hvordan vil dette påvirke den kreative økonomien?
Tre mulige retninger peker seg ut:
- KI blir uvurderlige redskaper for de som lever av kreativitet.
- Menneskeskapte verk blir et eget «premium»-marked.
- KI monopoliserer kreativiteten.
Hvordan KI vil bli brukt som verktøy for de som lever av kreativitet, er et felt i rivende utvikling, men at menneskelige verk kan få en særstilling, kan skje som følge av flere ting: Mennesker er (inntil videre?) suverene til å forstå og tilpasse seg sosial og kulturell kontekst og kan skape verk ut fra dette.
Det kan også skje fordi samfunnet vil verne om menneskelig kreativitet.
En rekke tvister er innledet om hvor langt teknologien kan tillates å gå: For eksempel har flere fototjenester saksøkt leverandører av KI for ulovlig bruk av bilder for å trene teknologien. Og institusjoner som for eksempel Grammy Awards vil utelukke verk skapt av KI fra sine prisutdelinger.
Hvorvidt KI vil monopolisere kreativiteten, gjenstår å se, men det er allerede klart at KIs frembringelser ikke vil få enerett på samme måte som menneskelige skapere. Spørsmålet om det KI frembringer kan beskyttes rettslig, har både US Copyright Office og European Patent Office så langt sagt nei til.
Grunnen er enkel: Vårt rettssystem er basert på at det er vi mennesker som skaper. Ingen andre kan få åndsrettslige rettigheter.
Skapende intelligens utenfor mennesket har lenge vært ansett å tilhøre magiens verden, og samfunnskontrakten er ikke godt forberedt på at dette utfordres, men det skjer nå.
Dette krever at vi følger med på hvordan KI utfordrer skaperøkonomien og den kulturelle verden slik vi kjenner og elsker den.
Sammendrag
Generativ kunstig intelligens utfordrer kreative yrker ved å raskt produsere kunstverk og musikk i unike stiler. Denne utviklingen reiser spørsmål om økonomien i kreative yrker og kreativitetens rettslige aspekter.
Eksisterende modeller for å beskytte skaperrettigheter utfordres når KI konkurrerer med menneskelige kreasjoner.
Diskusjoner om KIs rolle i den kreative økonomien fokuserer på tre mulige scenarier: KI som uvurderlige redskaper for de som lever av kreativitet, menneskeskapte verk blir et eget «premium»-marked og monopolisering av kreativiteten.