12 minutters lesing 15 mai 2024
Bilda av Forretningskvinne som holder nettbrett stående ved vinduer og ser utover grøntområder

En sirkulær tankegang – fra rapportering til resultat

Skrevet av
Birgitte Tandstad

Consultant, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i energi, naturressurser og miljø. Tror på at omstilling i næringslivet er en av de viktigste driverne for det grønne skiftet.

Anna Andersen

Consultant, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Økonom med tro på at bærekraftige selskaper skaper bærekraftige samfunn.

12 minutters lesing 15 mai 2024

Rapportering i tråd med miljøstandarden E5 tjener ikke kun til juridisk etterlevelse, men gjør bærekraft til en konkret forretningsmulighet.

Oppsummert:

  • Overgangen fra lineær til sirkulær økonomi er avgjørende for å motvirke dagens miljøkrise, hvor overforbruk er en av hovedårsakene.
  • Rapportering i henhold til ESRS E5 øker innsikt og samarbeid i egen bedrift.
  • Samtidig kan rapportering lede til økonomiske gevinster, økt etterspørsel og konkurransefortrinn i et miljøbevisst marked.

En sirkulær tankegang – fra rapportering til resultat

I kjølvannet av EUs grønne giv (EU Green Deal), en strategi som fremmer klimanøytral og bærekraftig vekst frakoblet behovet for å øke ressursforbruk, innføres det nå strengere krav og insentiver for en bærekraftig økonomisk omstilling, både i Norge og globalt. I 2023 trådte EUs taksonomiforordning i kraft for norske virksomheter, et klassifiseringssystem bestående av seks klima- og miljømål, for å definere hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Det samme året ble Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) vedtatt av EU-kommisjonen,1 et direktiv som legger strengere føringer på bærekraftsrapporteringen, samt hvilke foretak som blir rapporteringspliktige for blant annet taksonomiforordningen. Omtrent 1 200 norske bedrifter kommer til å berøres av regelverkene de kommende årene.2 Det overordnede formålet er å gi investorer, forbrukere, ansatte og andre interessenter klar innsikt i virksomheters fremgang mot det grønne skiftet.3

For å forstå, måle, kommunisere og sammenligne virksomheters bærekraftsarbeid i henhold til EUs føringer, har European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) utarbeidet European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Dette er et rammeverk med metodologi utviklet for å etablere en enhetlig og standardisert tilnærming til bærekraftsrapportering. ESRS dekker hele bærekraftsaspektet og omfatter «Environmental», «Social» og «Governance» (ESG), i tillegg til generelle rapporteringsprinsipper.4 Innenfor miljøtemaene finner man E5, «Resource use and circular economy», som beskriver hvordan bedrifter (når temaet er vesentlig) skal måle og opplyse om deres påvirkning på ressursbruk, hvilke tiltak de tar for å minimere negativ påvirkning, og i hvilken grad de omfavner prinsippene for en sirkulær økonomi.5

  • Hva er sirkulær økonomi og hvorfor er det viktig?

    Tradisjonelt har bedrifter fulgt en lineær forretningsmodell, der råvarer blir omdannet til produkter som til slutt blir til avfall. Dermed er det behov for en økonomisk modell som fremmer bevaring og regenerering av materialer gjennom hele produkters livssyklus. Overgangen fra lineær til sirkulær økonomi er avgjørende for å motvirke dagens miljøkrise. En av hovedårsakene til denne krisen er overforbruk6. Dagens produksjons- og forbruksmønstre står bak 90 % av det globale naturtapet og halvparten av alle klimagassutslippene7. I tillegg har utvinningen av naturressurser økt med 400 prosent siden 19708. 12. april 2023 hadde Norge brukt opp sin del av jordens fornybare ressurser for året, samtidig som kun 2,4 prosent av Norges ressurser går tilbake i kretsløpet9. Dette står i sterk kontrast til EUs sirkularitetsrate som er på omtrent 11,5 prosent10, og understreker behovet for endring i den økonomiske modellen.

Bærekraftsrapportering som en driver bak en endringsprosess

EUs omfattende rapporteringskrav vil medføre at bedrifter må offentliggjøre sitt arbeid mot en sirkulær økonomi. I en innledende fase kan økt fokus på bærekraftsrapportering medføre høyere kostnader sammenlignet med dagens kostnadsnivå,11 for eksempel på grunn av behovet for ny eller videreutviklet kompetanse, omstrukturering og teknologi. Samtidig kan unnlatelse av å overholde opplysningskravene i CSRD resultere i svekket omdømme og tillit i markedet. Andre norske regelverk, som åpenhetsloven,12 gjør det også rimelig å forvente at lignende økonomiske sanksjoner vil bli innført på et senere tidspunkt for virksomheter som ikke møter rapporteringskravene i CSRD.

Økt innsikt i egen virksomhet og materialstrømmer - og fordelene av å prioritere arbeidet med ESRS E5

Bærekraftsrapportering krever ikke at virksomheter må endre sin forretningsmodell, da hensikten med rapportering er å fremme transparens blant organisasjoners praksis. Likevel kan rapporteringen være en driver bak en endringsprosess. Det nye EU-direktivet forutsetter en omfattende datainnsamling og rapportering, med 823 datapunkter hvorav 196 er dedikert til ressursbruk og sirkulær økonomi.13 For å rapportere i tråd med disse standardene må selskapene dykke dypt inn i egne data og forbedre sitt tverrfaglige samarbeid. Dette kan gi dybdeinnsikt i forretningsmodell og dataflyt, og føre til nødvendige endringer for å redusere risiko eller for å oppnå muligheter. En sirkulær økonomisk modell kan dermed bli et kritisk konkurransefortrinn. Ved å adoptere tilnærminger som minimerer avfall og maksimerer gjenbruk av ressurser, kan bedrifter oppleve økt lønnsomhet, sterkere kundetilknytning, mer effektiv drift, bedret merkevareverdi, og en overordnet reduksjon i avfall. Det finnes allerede eksempler innen akvakultur, hvor økt sirkularitet har ført til betydelige besparelser i ressursbruk og kostnader.14 Videre har industrielle aktører som Hydro, som benytter resirkulerbart aluminium, oppnådd kostnads- og energibesparelser samtidig som de møter kravene om lavkarbonmaterialer.15

Investorer og forbrukere har endret sine preferanser i retning av virksomheter som prioriterer bærekraftig utvikling. Å iverksette en sirkulær økonomisk tankegang kan derfor også møte den økte etterspørselen etter bærekraftige løsninger, noe som blir stadig mer tydelig gjennom forbrukersøk og kjøpspreferanser.16 Videre er det en voksende gruppe investorer som vurderer ESG-rapportering som en viktig faktor i deres beslutningsprosesser.17

Sirkulær økonomi som del av en bærekraftig fremtid

Å innføre en sirkulær økonomi er mer enn å oppnå overholdelse av rapportkrav; det handler om å starte en endringsprosess som tar for seg overkonsum, optimaliserer verdikjeder, og forbereder virksomheter for en bærekraftig fremtid. Sluttresultatet av dette vil drive både miljømessige og økonomiske fordeler. I hvilken grad selskaper er villige til å ta disse endringene til seg og integrere dem vil være avgjørende for deres langsiktige overlevelse og suksess i en bærekraftig fremtid.

Temaet har tidligere vært omtalt av forfatterne i Regnskap og Revisjon. For den opprinnelige artikkelen publisert i tidsskriftet, klikk her.

  • Vis kilder

    1. Dib. (2024, 08. januar). ESRS-standarder. Hentet 05. april 2024 fra Dib.no
    2. Prop. 57L (2023-2024). Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering). Finansdepartementet. Regjeringen.no
    3. EY. (2024). Status: Omstilling på Oslo Børs. Norsk børsnoterte selskapers omstillingsplaner i møte med rapporteringskravene i CSRDEY.no
    4. Dib. (2024, 08. januar). ESRS-standarder. Hentet 05. april 2024 fra Dib.no
    5. European Parliament and of the Council. (2023, 22. desember). Commission Delegated Regulation (EU) 2023/2772 of 31 July 2023: Supplementing Directive 2013/34/EU as regards sustainability reporting standards. EUR-Lex. Europa.eu
    6. EFRAG. (2023). Implementation guidance: Draft EFRAG IG3: List of ESRS datapoints. Efrag.org
    7. WWF. (u.å.). Naturtap og naturrisiko for næringslivet. Hentet 05. april 2024 fra: WWF.
    8. Neslen, A. (2024, 02. februar). Extraction of raw materials to rise by 60% by 2060, says UN report. The Guardian. Hentet 05. april 2024 fra: The Guardian
    9. Circular Norway. (2020). The circularity GAP report Norway: Closing the Circularity Gap in Norway. Circular Norway (PDF)
    10. European Union. (2023, 04. desember).  Eurostat: the EU’s circular material use rate rose slightly in 2022. Hentet 05. April 2024 fra: Circular Economy Europa (EU)
    11. NOU 2023:15. (2023). Bærekraftsrapportering: Gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD). Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Teknisk redaksjon.
    12. Forbrukertilsynet. (2024, 01. mars). Forbrukertilsynets rolle. Hentet 05. april 2024 fra: Forbrukertilsynet
    13. EFRAG. (2023). Implementation guidance: Draft EFRAG IG3: List of ESRS datapoints. Efrag.org
    14. Skage, M. & Moe, E. (2024, 12. mars). How Norwegian aquaculture rides the wave of rising salmon prices. EY.com
    15. Hydro. (u.å.). Hydro CIRCAL resirkulert aluminium. Hentet 05. april 2024 fra Hydro.com
    16. FINN. (2024, 25. mars). Bruktundersøkelsen 2024 er her! Hentet 05. april 2024 fra Finn.no
    17. Bell, M & Corson M. (2022, 11. November). How can corporate reporting bridge the ESG trust gap? EY.com

Sammendrag

I møte med omfattende rapporteringskrav fra EU er det viktig å forstå at kravene ikke behøver å være negative belastninger, men i stedet en investering i fremtidens virksomhet. Selv om innledende tilpasninger kan være utfordrende og kostbare, kan en sirkulær tilnærming resultere i økt lønnsomhet og økt kunde- og investorengasjement. I tillegg strekker fordelene seg langt utover rene økonomiske gevinster – virksomheters operasjonelle innsikt kan styrkes, samarbeid mellom avdelinger fremmes, merkevareverdi bygges og avfall minimeres. Resultatet er en virksomhet som er rustet for en bærekraftig fremtid og som vil ha en konkurransefordel i et stadig mer miljøbevisst marked.

Om denne artikkelen

Skrevet av
Birgitte Tandstad

Consultant, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i energi, naturressurser og miljø. Tror på at omstilling i næringslivet er en av de viktigste driverne for det grønne skiftet.

Anna Andersen

Consultant, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Økonom med tro på at bærekraftige selskaper skaper bærekraftige samfunn.